25 år med The Jacksons

The Jacksons-intervju i Adresseavisen 19. mai 1989

Amsterdam: – Vår leilighet hadde to rom, hvor mine foreldre, åtte søsken og jeg bodde. Jeg husker at Janet måtte sove i en skuff som ble trukket ut og omgjort til seng ved leggetid. Selv delte jeg seng med Tito, og det gikk greit unntatt da han tisset i senga. Og det gjorde han ofte som liten. Vi var både fattige og trangbodde, men vi var også harmoniske. Jeg har mange lyse minner fra den tida. 

Jackie Jackson har sammen med brødrene Jermaine og Tito Jackson nettopp avsluttet en liten danseoppvisning til ære for pressefotografer, og slått seg ned i en dyp sofa på et av Amsterdams mest fasjonable hoteller.

Det er langt fra Gary, Indiana til Amsterdam, hvor The Jacksons har kommet for å fortelle om «2300 Jackson Street». Identisk med adressen på deres iille to-romsleilighet i den søvnige byen Gary, og nå også tittelen på gruppas første LP siden 1984, «Victory».

– Som band feirer vi 25-års jubileum, og markerer det med en plate som både hyller våre røtter og viser hvor Jacksons står i dag, forteller Jackie med lavmælt stemme. Den største hyllesten til søskenenes bakgrunn finner vi på tittelkuttet, hvor dagens Jacksons (Jermaine, Jackie, Randy og Tito) har fått med seg resten av søskenflokken. Med Michael og Janet i spissen, foruten 17 barn, nevøer og nieser. 

Harmonisk familie?

– Vi er verken fattige eller trangbodde lenger, men vi er fremdeles en harmonisk familie, påstår Jackie og imøtegår dermed alle presseoppslag om det motsatte. Oppslag som kan fortelle om Michael Jacksons mange kirurgiske skjønnhetsinngrep og sykelige eremittilværelse. Om foreldrenes tyranniske styring og beinharde showbiz-disiplin som frarøvet Jackson-søskenene barndommen. Om sjalusi innad i familien. Og ikke minst om søsteren La Toyas nakenposering for mannebladet Penthouse. 

– Vi var alle sterkt imot hennes nakenposering for Penthouse, men ellers er nesten alt som skrives om oss oppspinn. Vi er fremdeles glad i henne. Vi gleder oss fremdeles over Michaels suksess. Og vi er fremdeles takknemlig for at våre foreldre ledet oss inn på denne veien. Hele misforståelsen skyldes at ingen gidder å lese historier om hvor glad vi er i hverandre. Oppdiktede hat-oppslag selger mye bedre, sier Jackie og trekker fram samarbeidet på tittelkuttet som et bevis på den harmoniske familien. Og nevner den kommende turneen som et annet.

Ny turné

– Til høsten skal vi legge ut på på en verdensturné. Grunnstammen blir oss fire, men de andre – inklusive Micahel og Janet – vil dukke opp som gjesteartister på noen av konsertene. Så opptatt som vi er på hver vår kant, ville et slikt plate- og turnésamarbeid vært umulig hvis vi ikke hadde stått nær hverandre, sier Jackie og avslutter dermed høflig men bestemt samtalen om familiemedlemmenes forhold til hverandre. 

Ingenting av dette kan likevel skjule at Jackson-brødrene har stått i skyggen av lillebror Michael og til dels også søsteren Janet. Og Jackie innrømmer åpent at dette faktum opplevdes som et press under innspillingen av «2300 Jackson Street». 

– Jeg er meget glad for at Michael og Janet har hatt så store framganger. Men samtidig legger det press på oss andre. Det blir enda viktigere å vise at også vi kan lage gode LPer. Å vise at vi ikke bare er «brødrene til Michael», uttaler Jackie, som forøvrig også er aktuell med en solo-LP i disse dager.

Av Leif Gjerstad

(Intervju første gang publisert i flere aviser i mai 1989. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 19. mai 1989)

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *