25 år siden «Ten»

Platecover, «Ten»

Platecover, «Ten»

Å tidsfeste grønsjen helt nøyaktig er umulig. Men det som i hvert fall er sikkert er at Nirvanas «Nevermind» og Pearl Jams «Ten» var de to albumene som for alvor brøt lydmuren. Lørdag 27. august er det på dagen 25 år siden Pearl Jam-plata kom.

Etter at den litt rock-rufsete stilarten hadde gjort seg bemerket på Seattles undergrunnsscene i siste halvpart av 1980-tallet, sto de store plateselskapene klar med sjekkbok mens de la planer for et nytt tiår. Av de store Seattle-bandene var Soundgarden det første som fikk major-kontrakt, i 1989, mens Nirvana fulgte etter året etter. Da hadde de riktignok allerede debutert med «Bleach» (1989), men det var på indie-selskapet Sub Pop. Dessuten solgte den under 10.000 da den ble utgitt, og det var først etter «Nevermind»-suksessen at den også begynte å selge. Faktisk så mye at salgstallet nå skal være rundt fire millioner.

Smells like succsess

At det var singelen «Smells Like Teen Spirit» høsten 1991 som overraskende gjorde Nirvana til supergruppe, grønsj til sjangeren alle snakket om og Seattle byen alle vendte sine blikk mot, er unødvendig å si. Nirvanas gjennombrudd markerte en ny tidsånd i rocken. Hårfønernes og puddelrockernes tiår var definitivt over og erstattet av unge litt «uflidde» folk med langt hår, flanellskjorter og slitte jeans som sjangeruniform.

Da dørene åpnet seg for alternativ rock, stormet det ene bandet etter det andre inn på scenen og fikk mer eller mindre fortjent suksess. Ingen kom likevel i nærheten av Nirvana, med mulig unntak av Pearl Jam. Som dessuten lanserte sitt debutalbum «Ten»  et par uker før «Smells Like» ble sluppet – og én måned før Nirvana slapp «Nevermind».

Når det mørke skaper lys

Selv om Pearl Jam gikk i studio før «Smells Like Teen Spirit», er det tematisk et slektskap mellom «Ten» og «Nevermind». Det handler i stor grad om ensomhet, fremmedgjorthet, depresjon og andre mørke tanker som kan få musikken til å lyse.

Det gjorde «Ten» som fikk strålende kritikk, men hvor suksessen likevel lot vente på seg i flere måneder før det virkelig tok av. Og da tok det skikkelig av. I dag har singler som «Alive» og «Jeremy» for lengst status som grønsjklassikere, mens «Ten» 25 år etter utgivelsen har solgt over 12 millioner, men uavhengig av akkurat det også framstår som et av Seattle-bølgens aller fineste øyeblikk.

Av Leif Gjerstad

Les også: Flere perler fra Seattle (arkivintervju fra 1992)

Les også: Perler uten stjerneglans (arkivintervju fra 1994)

Les også: Kurt Cobain, Dave Grohl og han derre tredje Nirvana-fyren