Bergen inntar Berlin

(intervju opprinnelig publisert november 2002)

Sister Sonny spilte i Tyskland første gang i 2002. Dette bildet er tatt året etter. (Foto: SisterSonny/Facebook)
Sister Sonny spilte i Tyskland første gang i 2002. Dette bildet er tatt året etter. (Foto: SisterSonny/Facebook)

Berlin: Sister Sonny og Poor Rich Ones har fått mye oppmerksomhet hjemme for sine respektive siste album, «The Bandit Lab» og «Happy Happy Happy». Nå lader bergensbandene opp for nye plateeventyr med felles Tysklands-turné sammen med Lorraine.

– Det blir ganske intimt å kuske rundt på veiene i tre uker med tre band i bussen. Men det funker veldig fint, og alle er flinke til å vise respekt for de andre, kommenterer Sister Sonny-vokalist Pedro Carmona-Alvarez når NRK Musikk treffer dem i Berlin halvveis i turnéen.  Sammen med Poor Rich Ones og nykommerne og Rec 90-stallkameratene Lorraine spilte Sister Sonny i helga på Berlin-klubben Magnet.

Jomfrutur

De tre bandene har et nokså ulikt utgangspunkt både med hensyn til karrieren og Tyskland. Mens Lorraine er så ferske at dette er første utenlandsreis, har både Sister Sonny og Poor Rich Ones holdt på siden midten av 1990-tallet. Men selv om begge har gitt ut flere plater og turnert utenlands flere ganger, er det Poor Rich Ones som er «tysklandsekspertene». Høstens turné er den tredje i Tyskland bare i år for PRO, mens Sister Sonny er på jomfruseilas i dette territoriet.

– «The Bandit Lab» er nettopp kommet ut i Tyskland, og vi er helt ukjente her. Innimellom kan det være litt tøft å omstille og nullstille seg, vi vet jo aldri helt hva vi møter. Men samtidig er det veldig spennende. Det gir oss god anledning til å vurdere og revurdere det vi driver med, fastslår Sister Sonny-gutta.

Om Bergen i Berlin

Med tre bergensbaserte band på det bergenske plateselskapet Rec90, kan det være naturlig å snakke om bergensbølgen. Men Poor Rich Ones vil helst ikke det likevel.

– Som musikere har vi holdt på så lenge at vi allerede har opplevd flere bergensbølger. Men klart vi merker at omverdenen fokuserer mye på hjembyen vår. I England virker det nesten som om det er Bergen som teller, og ikke Norge, ler Willy Marhaug. Som under sitt alias William Hut også har fått mye ros både i England og andre steder for sitt soloalbum «Road Star Doolittle».

– Det blir sikkert flere soloplater, men ikke på bekostning av Poor Rich Ones. Det er så pass stor forskjell på mitt solomateriale og Poor Rich Ones-stoffet at det skaper et naturlig skille. Og som komponist blir jeg bare enda mer inspirert til å jobbe enda mer ved å kunne gjøre begge deler.

Nye plater neste år

Verken Sister Sonny eller Poor Rich Ones har gitt ut nye album i 2002, men begge regner med å ha nye plater i handelen i 2003. Mest trolig før sommeren en gang.

– For tiden holder vi på å bygge oss et eget studio. Men vi har allerede skrevet noe nytt materiale, samtidig som vi jobber med å få mer ferdig før vi går i studio. På den forrige lekte vi fram mye i studio, men denne gang vil vi bruke den mer tradisjonelle bandvrien, hvor vi har spilt oss inn på låtene før opptakene begynner. Sånn sett er også en turné som denne hvor vi er helt ukjente veldig verdifull. Det gir oss sjansen til å teste ut noen nye greier på et publikum uten klare forhåndsmeninger om hva Sister Sonny måtte være for noe, hevder Carmona-Alvarez og hans Sonny-søstre.

Ser lyset

For Sister Sonny er den nye plata likevel på et så pass tidlig stadium at de ikke tør å mene noe om i hvilken retning den vil gå. Poor Rich Ones derimot er litt mer sikre i sin sak.

– Vår nye blir litt lettere til sinns, fastslår bandet. Og viser til at de allerede har 13-16 låter helt klare på demo.

– Vi har ikke jobbet bevisst for at de nye låtene skal bli lysere, men det er ingen tvil om at de er blitt det, fastslår bandet før de avløser energiske Sister Sonny og med et oppløftende sett avslutter Rec90-kvelden på Magnet Club.

Hvor de tre bergensbandene ganske sikkert skaffet seg noen nye tyske fans, men hvor vel også noen berlinbosatte nordmenn hadde sneket seg inn. I hvert fall var det påfallende hvor mange i publikum som ropte ”mere, mere, mere” etter konsertens slutt.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert på NRK.no i november 2002)

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *