Bokdebutant: Bjørn Olaf Johannessen

De fleste bokdebutanter er unge, men heldigvis er det også noen som er tørre bak ørene. Slik som Bjørn Olaf Johannessen. Han har passert det første halve århundre, men langt fra brukt hele livet på sin debutbok. Han har tidligere skrevet både dramatikk og for film og tv, men nå er det altså romanen «Reservisten» som gjelder.

Aktuell med: romanen «Reservisten» på forlaget Tiden

 

Bjørn Olaf Johannessens debutroman tar for seg «han fjerdemann» som aldri ble mer enn en reserve. (Foto: Cathrine Maske/Tiden forlag)

Kort om deg selv?

– Jeg er 51 år, utdannet sivilingeniør og jobbet på SINTEF og Det Norske Veritas i 10 år før jeg begynte å skrive. Det første jeg skrev var et skuespill til Norsk Dramatikkfestival 2000. At det ble antatt og satt opp var en stor overraskelse for meg. Etter det fikk jeg blod på tann og kombinerte skriving og ærlig arbeid i noen år inntil jeg ble fulltids-skrivende som 40-åring.  Jeg har så langt skrevet for film og TV. Har skrevet noen spillefilmer og TV-serier, deriblant «kampen for tilværelsen» i samarbeid med Per Schreiner og Erlend Loe

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Det har jeg vel aldri helt skjønt. Fortsatt tenker jeg at jeg kan skifte til en tredje profesjon om jeg føler for det en dag.

Hva handler boka di om? 

– Bokens ramme er forberedelsene til Ingeniør Andrées fatale ballongferd mot Nordpolen i 1897. Det hele finner sted nord på Spitsbergen. Tre menn er tiltenkt en plass i kurven, men en fjerdemann er med og skal overta om noen trekker seg. Min bok handler om denne fjerde, som også ville være polarhelt, men som ikke fikk være med. Det er hans dagbøker jeg har diktet. De tre som dro avgårde omkom, men ble nasjonalhelter. Reservisten dro hjem til anonymiteten. Hans bonus er at han overlevde. Det er også noe.

Jeg har lest en del polar-bøker og andre oppdager-fortellinger. Det er temmelig upålitelig litteratur, åpenbart skrevet for ettermælet. Det er en sjanger der  «store mennesker» ytrer seg, mennesker som lever sine liv med et større formål. Min karakter er ikke noe stort menneske, selv om han prøver så godt han kan. På den måten ligner han litt på meg selv og andre jeg kjenner. Jeg syntes det var morsomt å la et menneske få vise sin litenhet innenfor rammen av en såpass pompøs sjanger.

Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka? 

– Jeg leste Bea Uusmas bok, Min Kjærlighetshistorie, der hun spekulerer på hva Andrée og de andre døde av (Det er fortsatt en gåte.) I en bisetning dukket denne reservist-karakteren opp. Det slo meg at mannen må ha levd et følelsesmessig komplekst liv disse dagene før avreise. Å motivere seg for en såpass hasardiøs tur er vanskelig nok i seg selv. Når man ikke engang vet om man skal være med – hvilke samtaler har man da med seg selv? Jeg likte enkelheten i dette kammerdramaet – fire personer vil være med, men kurven har bare plass til tre.

Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?

– Da finner jeg på noe sammen med Jacob, sønnen min.

Av Leif Gjerstad

Flere bokdebutanter her!

 

Legg igjen en kommentar