Bokdebutant: Catherine Blaavinge Bjørnevog

Hun er utdannet keramiker og billedkunster, men for tiden jobber hun kun med skriving. Og i høst debuterer hun som lyriker, med diktsamlingen, «Um sakne springe blome».

Catherine Blaavinge Bjørnevog, aktuell med diktsamlingen «Um sakne springe blome»

 

Hun er utdannet keramiker og billedkunstner - og skriver. Nå er Catherine Blaavinge Bjørnevog aktuell med sin første diktsamling. (Foto: privat)

Hun er utdannet keramiker og billedkunstner – og skriver. Nå er Catherine Blaavinge Bjørnevog aktuell med sin første diktsamling. (Foto: privat)

1. Kort om deg selv
– Jeg bor i Skaun, men er opprinnelig fra Verdens Ende på Tjøme. Jeg er mor til 6 barn og utdannet keramiker og billedkunstner, men jobber for tiden kun med skriving.

2. Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg «vokste opp» i min fars bibliotek, og knakk lesekoden veldig tidlig. Alle historiene jeg leste, samt en god porsjon fantasi gjorde at jeg smatt inn i andre verdener. Jeg fant opp mine egne historier, og lekte mye med ord. Har nok alltid visst at det var forfatter jeg ville bli.

3. Hva handler boka di om?
– Boka er skrevet som langdikt, som hører sammen. De kan også leses enkeltvis, men det er en historie der. I boka møter vi en kvinne, det er hovedsaklig hennes stemme gjennom hele boka. Hun er blitt forlatt av sin mann, en mann som er bjørn om dagen, mann om natta. Da hun ikke kan holde seg, og tenner et lys en natt for å se sin mann, forsvinner han. Hun blir igjen med barna som hun ofrer for å se igjen sin mann. Men hun vil ta hevn på forbannelsen som har gjort dette mot henne og barna. Det er slags kjærlighetshistorie, med mye lengsel og sorg, men også håp.
Historien er vevd rundt eventyret om Kvitebjørn kong Valemon, men også ispedd andre myter, både norrøne og greske.

4. Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Idéen kom til meg som en slags åpenbaring. En dag begynte jeg å skrive på denne dialekten/målet jeg har brukt i boka, og bildene bare kom. Stemmen til kvinnen i boka var så klar. Partier i boka har blitt til på få dager, andre har tatt måneder. Det var som om jeg så en film i hodet, og beskrev det jeg så og hørte.

5. Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg har aldri fri. Jeg er som sagt mor til en ganske solid barneflokk, så jeg skriver ved enhver anledning jeg får. Jeg er glad i å lese, men i skriveperioder leser jeg mindre. Jeg tegner og maler også. Ofte kommer historiene fram ved tegningene.
Det å skrive er som å ha kontoret i hodet, derfra slipper man ikke ut. Selv i drømme ser jeg historier som vil ut og bli fortalt. Det å være forfatter er en slitsom, men vidunderlig jobb.

Av Leif Gjerstad

Flere debutanter her!

Legg igjen en kommentar