Bokdebutant: Mikkel Vika

Mikkel Vika skriver «forfriskende unorsk» i en debut som kan peke fram mot et lovende forfatterskap, skal vi tro anmelderen i Stavanger Aftenblad. Tematikken i novellesamlingen «Nowa Huta» kan lettest sammenfattes som en skildring av menneskeskjebner etter kommunismens fall. Møt ukas debutant: Mikkel Vika!

Mikkel Vika, aktuell med novellesamlingen «Nowa Huta» på forlaget Vigmostad & Bjørke.

 

 

Mikkel Vikas novellesamling utfolder seg utenfor Norges grenser. (Foto: Nikolajhar lagt handlingen

Mikkel Vikas novellesamling utforsker menneskeskjebner utenfor Norges grenser. (Foto: Nikolaj Jonas Blegvad)

Kort om deg selv?

– Jeg er en 31 år gammel byråkrat og tobarnsfar. Oppvokst i Tønsberg, bor nå på Nesodden.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Så lenge jeg kan huske, har jeg laget historier, likt å skape. Da jeg begynte å skrive historiene ned, aller først på min mormors skrivemaskin, forstod jeg nok at dette er noe jeg liker, og gjerne vil gjøre mer av. For meg er det nok viktigere å bevare gleden ved å skrive, fremfor, legitimt eller ikke, å kunne kalle meg forfatter. En betegnelse jeg for øvrig ikke bruker om meg selv, ennå.

Hva handler boka di om?

– Nowa Huta er navnet på en bydel i Krakow, en arbeiderbydel bygget opp rundt et stålverk fra kommunisttiden. Grått og industrielt står det i grell kontrast til det barokke Krakow, og er slik sett et bilde på hva kommunisttiden førte med seg i utviklingens navn. Samlingen foregår imidlertid ikke bare der. Alle novellene er lagt til ulike land i Øst-Europa, ut fra min interesse for området. Selv om geografisk beliggenhet er viktig, tekstene kunne ikke foregå noe annet sted, er det imidlertid mellommenneskelige forhold som opptar meg mest. Gjerne de vanskelige sidene av parforhold, det å være foreldre, død og fødsel.

Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka? 

– Når sant skal sies, er boken et resultat av at jeg kom til forlaget med mange tekster, hvorpå vi deretter samlet tekstene som tematisk liknet hverandre. Sånn sett har jeg aldri hatt en visjon om denne boken som sådan.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?

– Med to små barn og pendlertilværelse, er ord som «fri» og «fritid» ikke høyt i min bevissthet, så fritiden, om jeg har noen, går helst med til å skrive. Om jeg derimot ikke skal skrive, ligger jeg gjerne på sofaen og leser og nyter en øl.

Av Leif Gjerstad

Flere bokdebutanter her!

 

Legg igjen en kommentar