Bordellmammas  sanger

(intervju første gang publisert i 2010)

Susanne Sundfør på Lydverket i 2010. (Foto: NRK)

Egentlig skulle sangene handle om ulike personer på bordell. Slik ble det ikke, men tittelen «The Brothel» har Susanne Sundfør likevel beholdt.

– Jeg hadde lyst å skape en konkret verden på min plate, med personer som på ulike måter forholdt seg til en bordell. Enten de jobbet der, var kunder eller hadde en annen tilknytning dit. Men tanken om bordell som konsept forsvant da jeg jobbet med Kristin Austreid, på et kunstprosjekt i Bergen med låtene. Kristin tok prosjektet i en mer abstrakt, og mer spennende retning, og i dag vet jeg egentlig ikke helt hva låtene handler om. Det er vel helst slik at hver låt har sitt tema, så møtes de i tittelen, prøver Susanne Sundfør å forklare tittelen på sin nye plate med.

Hennes tredje

«The Brothel» er Haugesund-jentas tredje utgivelse etter suksessdebuten «Susanne Sundfør» i 2007 og mellomskjæret «Take One» (med akustiske nyinnspillinger av låtene fra debutalbumet) året etter. Uten å miste sitt personlige særpreg er uttrykket på «The Brothel» blitt nokså forskjellig fra Sundfør-debuten. Noe Susanne gir allestedsværende Lars Horntveth mye av æren for.

– Jeg ville ha med Lars som produsent og musiker i et bevisst forsøk på å få til en forandring. Låtene på den forrige plata var enklere og mer Tin Pan Alley-popinspirert, mens jeg på den nye har gått i en litt mer eksperimentell retning. Jeg ønsket en variert plate, med et spenn fra det enkle til det mer kraftfullt komplekse. Lars er glad i å legge på flere lag i musikken, og han passet veldig godt til den elektroniske feelingen jeg ville plata skulle få, forteller Susanne Sundfør om samarbeidet. Som hun hevder gikk knirkefritt.

– Vi er i utgangspunktet nokså ulike, og Lars trakk musikken i en annen retning enn de opprinnelige demoene antydet. Men det var jo nettopp noe slik jeg håpet at han kunne tilføre, så underveis var vi stort sett enige hele veien.

På turné

Lars Horntveth blir også med på veien når Susanne Sundfør til våren skal turnere med de nye låtene. Ser vi bort fra byLarm-konserten nylig og en Lydverket-opptreden til uka, finner den ordentlige livepremieren for «Brothel»-låtene sted på Rockefeller i Oslo 14. april. De påfølgende dagene gjester hun Bergen, Haugesund og Stavanger, før det blir en livepause fram til sommerens festivalrunde med bekreftede opptredener på Slottsfjell, Øya og Steinkjer.

Men selv om konsertene over er det som for øyeblikket er spikret for Susanne Sundfør, skal hun faktisk på turné før det. Med rockbandet Hypertext, som hun er blitt fast medlem av.

– Det er kjekke folk og bra musikk. Og det skal bli deilig å dra på turné som bandmedlem, uten noe lederansvar, forklarer Sundfør sitt engasjement i det bergensbaserte bandet med. Selv forlot hun Bergen for Oslo i fjor sommer.

– Jeg flyttet fra Haugesund til Bergen da jeg var 18-19 år, men følte det var på tide med forandring nå. Og siden jeg liker Oslo og har mange venner her, samtidig som mesteparten av miljøet mitt er her, var Oslo det naturlige og mest praktiske stedet å flytte til.

Spellemannpris for debuten

Da Susanne Sundfør slapp debuten vinteren 2007, fikk den da 21-årige jenta mye oppmerksomhet. Og det hele toppet seg da hun året etter fikk Spellemannprisen som «Årets kvinnelige artist» for sin debut, og i sin kortkorte takketale fastslo at hun først og fremst var artist, ikke kvinne. Uttalelsen, som kom i kjølvannet av Ane Bruns utspill om å fjerne kjønnsbaserte kategorier, førte til at Sundfør ble karakterisert som sur, mens debatten om kjønnsbaserte priser ble satt på dagsorden.

– Jeg hadde nok aldri forventet at den ene setningen skulle skape så mye oppstyr. Det føltes litt uvirkelig, men det var jo bra at det kom en debatt ut av det. For jeg opplever det som provoserende at musikkjournalister, fortrinnsvis menn, stadig skal bunte kvinner sammen i en musikerbås bare fordi de er av samme kjønn.

Mørke tekster?

Selv om avstanden er stor mellom debuten og «The Brothel», strekker de nye låtene seg over hele perioden mellom de to platene. De første demoene ble til rundt utgivelsen av «Susanne Sundfør», og studioarbeidet med Lars startet for over et år siden.

– Jeg var veldig klar for å spille inn da Lars kom inn i bildet, og noen ganger har jeg syntes det har trukket vel mye ut i tid. Men samtidig har det vært bra for musikken. Det har vært fint å få låtene litt på avstand og gi dem tid til å modnes, kommenterer Sundfør som ikke nøler med å omtale albumet som «stemningsfullt». Derimot er hun mer i tvil om det mørke, litt mystiske coveret (av Kristin Aukreid) med sorte fugler og dystre barnålstrær mot nattehimmel også signaliserer mørke tekster, slik som på debuten.

– Mørke tekster? Nei, de er vel ikke det? Eller.. jo, kanskje de er det likevel, resonnerer Susanne seg leende fram til. Og konkluderer med at det kanskje har noe med i hva slags sinnstemning hun helst befinner seg i, når hun skriver tekster.

– Men det er jo givende å få noe positivt ut av en ellers dårlig dag!

Av Leif Gjerstad

(intervju første gang publisert i 2010)

Legg igjen en kommentar