Claudia Scott jubilerer med vinyl

25 år siden Claudia Scott solodebuterte med «Flowers & Thorns». Det markeres med nyutgivelse av plata på vinyl og Rockefeller-konsert lørdag. (Foto: Kristin Evjenth)

Oslo: Den ble spilt inn analogt, men bare utgitt digitalt. Etter 25 år kan Claudia Scott endelig konstatere at hennes solodebut «Flowers & Thorns» nå også kommer på vinyl. Det feires med jubileumskonserter i Fyresdal og på Rockefeller denne helgen.

– Vi vil spille en del fra det albumet, men det blir nok enda flere fra sistealbumet «Let The Ribbons Fly». Hadde jeg vært den type artist som kunne forvente at alle kjente alle låtene på «Flowers & Thorns», så kan det tenkes jeg ville kjørt en konsert med bare materiale derfra. Men slik er det ikke, og derfor tror jeg det blir mer moro ved at jeg blander stoffet litt mer, sier Claudia Scott (59) om den forestående begivenheten  på Rockefeller.

Konserten lørdag er en av seks denne høsten, og et slags vorspiel til en større jubileumsturné i 2018. Og det er på disse konsertene, samt Scotts egen nettside, at vinylplata vil bli solgt. Så lenge opplaget rekker. LPen er nemlig trykket i et begrenset og nummerert opplag på 300 ex. Men hva hvis hele opplaget blir utsolgt?

– Skulle det skje får vi vel vurdere om vi skal presse et nytt opplag, men så langt har jeg ikke tenkt.

Etablert ved solodebut

Da «Flowers & Thorns» kom ut høsten 1992, var Claudia Scott allerede godt etablert som artist. Med faren Clive Scotts band medvirket hun på plate allerede som 11-åring, og i trio med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel fikk hun sitt store gjennombrudd på 1980-tallet. For deres tredje og siste album «Oh Yeah» (1985) vanket det en Spellemannpris, og hun rakk også et par album sammen med henholdsvis CCCP i 1987 og Casino Steel i 1988, «Scott & Steel», før hun gikk solo og debuterte på egen hånd med nevnte «Flowers & Thorns».

Les også: Mellom blomsterbed og tornekratt  (arkivintervju fra 1992)

Siden er det blitt ytterligere seks soloalbum, med Spellemannprisvinneren «Follow The Lines» (2014) og Spellemannprisnominerte «Let The Ribbons Fly» (2016) som de to siste.

– Sikkert mange som gir uttrykk for det samme, men når jeg ser meg tilbake er det med en slags forundring over hvor fort tida har gått. Jeg opplever det som om jeg bare har gått langs veien, uten noen bevisste femårsplaner for egne prosjekter. Totalt ubevisst har det selvsagt ikke vært, jeg har jo satset på meg selv både som låtskriver og musiker. Likevel sitter jeg litt igjen med følelsen «så er jeg plutselig her!», kommenterer Scott som likevel føler at «ringen på en måte er sluttet».

Ringen er sluttet

Hun peker på at solodebuten kan karakteriseres som countryrock, men at hun så lagde noen litt mer atmosfæriske plater før hun igjen nærmet seg utgangspunktet med «Follow The Lines».

– Stilmessig ligger debuten og de to siste mye nærmere hverandre enn ting jeg har gjort imellom. Og siden jeg spilte inn «Flowers & Thorns» analogt fordi jeg ønsket den varme lyden dette gir, føles det veldig riktig at den nå endelig også kommer på vinyl, fastslår Scott og digresjonsmimrer tilbake til «Oh Yeah»-albumet med Claudia/Big Hand/Casino.

– Vi var så mektig stolte den gang over at plata kom som CD. Vinyl føltes jo bare så passé, og så sitter jeg altså her mer enn 30 år etter og er så utrolig glad for at «Flowers & Thorns» kommer som LP!

For den som lurer, vil LP-versjonen være helt identisk med CDen som kom i 1992, bortsett fra at bildet (som fortsatt er det samme) på coveret er forbedret.

England, Los Angeles, Nashville

Da hun solodebuterte bodde Claudia Scott i Los Angeles. Der bodde hun fire år, og seinere er det også blitt ni år i Nashville før hun for ti år siden flyttet hjem til Norge for godt (?).

Slår vi det sammen med hennes seks første leveår i England før familien flyttet til Bergen, betyr det at hun har bodd rundt 20 år i engelsktalende land. Og som artist er hun blitt evig tro det engelske språk, selv om hun vedgår at det trolig har begrenset nedslagsfeltet i Norge en del.

– Engelsk er språket jeg alltid har snakket både med foreldre og søsken, og derfor har det også vært mitt naturlige skriftspråk. Og dermed også det som har vært mest naturlig å synge, forklarer Scott som så langt bare har gitt ut en eneste sang på norsk, «Én uvanlig natt i Bergen».

– Jeg har ikke noe problem med å synge på norsk, så selv om det hittil bare er blitt engelsk vil jeg ikke utelukke at det en dag kan komme en norskspråklig plate. Men den avgjørelsen må komme ut fra et indre behov, og ikke markedsforventninger.

Sykepleier og artist

Claudia Scott peker i den sammenheng på at hun er «veldig priviligert», som foruten å være artist også er utdannet sykepleier. Hun tar fortsatt en del vakter.

– Det har gjort meg mer uavhengig som artist. Jeg har ikke vært nødt til å si ja til oppdrag jeg ikke har følt for. Den sivile jobben har gitt meg økonomisk mulighet til å følge hjertet som artist.  Dessuten kan du fort bli litt høytflyvende som musiker, det er gjerne deg og ditt som står i fokus. Som sykepleier er jeg til sammenlikning ikke der for min egen del, jeg er der for andre. Som sykepleier har du en funksjon, og jeg opplever vekselspillet mellom artisten og sykepleieren Claudia Scott som både sundt og berikende, sier Claudia Scott som antyder at det kan komme et nytt album med henne neste høst.

– Når du har nådd min alder innser du at du ikke lenger har all verdens tid, og jeg vil derfor gjerne kunne slippe noe nytt med noenlunde jevne mellomrom. Og jeg er allerede godt i gang med å skrive nye låter, så det er ikke umulig det kan bli et nytt album høsten 2018. På norsk? Nei, det får eventuelt bli seinere. Neste blir garantert på engelsk.

Av Leif Gjerstad

Legg igjen en kommentar