Colter Wall: – Jeg er mer folk enn country

I løpet av ett år har Colter Wall vært i Norge tre ganger. Her på Øya-festivalen i fjor. (Foto: Pre Ole Hagen/Artistpicturesblog.com)

For et snaut år siden spilte Colter Wall i Oslo for første gang, på Mono. Onsdag er den 22-årige kanadieren tilbake for tredje gang. Denne gangen på Rockefeller. Med utsolgt-skiltet på døra.

Mannen fra Saskatchewan i Canada var fjorårets store sensasjon. Etter at han vakte oppsikt i innsidekretser med debut-EPen «Imaginary Appalachia» i 2015, ble han fjorårets store hype med debutalbumet som bare bar hans navn, «Colter Wall». En plate som fikk anmeldere til å strø rundt seg med superlativer og referanser som Johnny Cash, Townes van Zandt, Woody Guthrie og Bob Dylan når musikken hans skulle beskrives.

– Det er helt greit. Alle er blant mine store helter, i likhet med Guy Clark og Hank Williams og flere andre, fortrinnsvis eldre artister, kommenterte Colter Wall inspirasjonskildene med i et intervju med det britiske bladet Acoustic sist sommer.

Store navn

Da var debutalbumet hans akkurat kommet, og med countryens stjerneprodusent Dave Cobb (Jason Isbell, Chris Stapleton, Sturgill Simpson) med på laget, ble selvsagt ikke interessen rundt artisten og hans plate svekket.

Og skal vi trekke fram enda en slik kjendisreferanse? Tja, hva med at Rick Rubin etter 2015-EPen fortet seg med å avtale møte med Wall og ga ham en publishing deal. Eller hva med Steve Earle som offentlig har omtalt han som «det største låtskrivertalentet på 20 år».

Holder der, kanskje. Du skjønner sikkert tegninga nå.

Fra prærien

Det som har slått mange med undring er 22-åringens modne baryton-stemme. Det kan høres som han har levd et tøft og turbulent liv med masse drikke i røykfylte buler i flere tiår, mens sannheten mer handler om åpne sletter med frisk luft. For Colter Wall er vokst opp i småbyen Swift Current, langt ute på prærien i Saskatchewan i Canada. Og han kommer fra et ressurssterkt hjem, der faren Brad Wall har vært en av delstatens topp-politikere i over 20 år.

Ifølge Colter er det likevel ikke så mye impulser i heimen som livet i småbyen som har betydd mest for hans utvikling. Han hevder at hjembyen Swift Current er så søvnig at han i oppveksten ikke hadde annet å gjøre enn å høre på musikk og historiefortelling.

– Jeg var aldri noen god gitarist og opplevde meg heller ikke som noen god vokalist. Men jeg elsket gode historier, så jeg bestemte meg ganske tidlig for å fokusere på låtskriving, har Colter Wall forklart for det engelske bladet Uncut. Og drivkraften for å komponere var så sterk at han for noen år siden droppet ut av skolen for å prøve å skape seg en artistkarriere på lokale barer og klubber.

Mer folk enn country

Det førte etter hvert til innspillingen av EPen «Imaginary Appalachia», som vakte nok oppmerksomhet til at stoff derfra dukket opp i andre sammenhenger. Blant annet er  hans låt «Sleeping on The Backtop» med in den kinoaktuelle Oscar-kandidaten «Three Billboards» Outside Ebbing, Missouri».

Colter Wall blir gjerne omtalt som en countryartist, men overfor Acoustic hevder han selv at «folk singer» er en bedre merkelapp.

– Jeg har alltid vært inspirert av gammel historiefortelling, og selv om noen av tekstene er hentet fra eget liv og egne erfaringer bruker jeg også gjerne gamle sagn og historier i mine låter. Det ligger nokså langt unna dagens kommersielle country, men det kan se ut som om flere og flere begynner å gå lei det de kommersielle radiostasjonene tilbyr, og at folk i økende grad ønsker ordentlige historie fortalt av ordentlige låtskrivere.,kan tilby sier Wall til Acoustic.

Av Leif Gjerstad

Se også video:

Legg igjen en kommentar