Crosby, Stills & Nash: Legender med ett album

De unge hippiene er etterhvert blitt grå pantere mellom 70 og 75 år. Søndag spiller de i Oslo. (Foto: www.crosbystillsnash.com)

De unge hippiene er etterhvert blitt grå pantere mellom 70 og 75 år. Søndag spiller de i Oslo. (Foto: www.crosbystillsnash.com)

Strengt tatt lagde supergruppa Crosby, Stills & Nash bare ett album i sin storhetsperiode. 46 år etter står legendene søndag på scenen i Oslo Spektrum. Og kan registrere at deres gamle sang «Wooden Ships» har fått ny aktualitet.

Egentlig er historien om trioen like eiendommelig som den er fascinerende. Om hvordan de tre finner hverandre på ekte hippiemaner. Om hvordan de deler damer og dop. Og selvsagt, om hvordan de hjemme hos Joni Mitchell (som både Crosby og Nash hadde forhold til) oppdager at de har tre sangstemmer som kler hverandre perfekt. Nok til å bestemme seg for å lage musikk sammen.

– David og Stephen sang en ny låt, «You Don’t Have To Cry», mens vi alle var på fest hjemme hos Joni. Jeg likte den, og ba dem synge den en gang til. Da jeg fikk dem til å synge den for tredje gang, dristet jeg meg til å bidra med min stemme, slik at vi ble trestemt. Etter det var det ingen vei tilbake, fortalte Nash da vi traff han i Stockholm på 1990-tallet.

Frustrerte

Crosby, Stills & Nash. Var debutalbumet det eneste de egentlig lagde som trio? Holder lenge, gjør det i hvert fall! (Foto; platecover)

Crosby, Stills & Nash. Var debutalbumet det eneste de egentlig lagde som trio? Holder lenge, gjør det i hvert fall! (Foto; platecover)

For alle tre kom det magiske øyeblikket på akkurat riktig tidspunkt. Graham Nash var frustrert med livet i popgruppa Hollies og byen Manchester. David Crosby hadde fått sparken fra The Byrds, og Stephen Stills var vonbroten over at kjemien mellom Neil Young og han ble så anstrengt at Buffalo Springfield ble sprengt i stykker.

Alle slikket sine sår, og alle skjønte de at de som trio satt på noe spesielt. Stills og Crosby hadde i og for seg allerede lekt litt sammen, og skrevet den i dag legendariske låten «Wooden Ships» ombord i båten til Crosby. Men med Nash med på laget, ble det fortgang i sakene. De traff hverandre sommeren 1968, brukte høsten og vinteren til å skrive og spille inn, og i mai 1969 lå albumet «Crosby, Stills & Nash» i butikkhyllene.

Det ble en øyeblikkelig klassiker.

Fra trio til kvartett

Kanskje gikk det litt vel fort? For da bandet skulle spille live, noe de aldri hadde gjort på ordentlig før debutplata ble sluppet, kom de i en aldri så liten knipe. De trengte en ekstra gitarist og inn kom Neil Young, til tross for at Nash ikke hadde truffet Young og til tross for at Stills mente kanadieren hadde skylda for at Buffalo Springfield sprakk.

Men nesten før trioen hadde kommet i gang var altså utvidelsen til en kvartett et faktum, og etter en prøvekonsert sammen i Chicago ventet den store ilddåpen for Crosby, Stills, Nash & Young: Woodstock.

Og nå er det kanskje noen som protesterer og påpeker at det på Woodstock-plata bare står Crosby, Stills & Nash og at det også på filmen bare er de tre? Det både stemmer og ikke stemmer. For Neil Young var faktisk med dem på scenen, men nektet å bli filmet. Og fortsatt var han ikke et offisielt medlem av bandet, så dermed forsvant både hans ansikt og navn fra Woodstock-filmen og plata.

Ikke så fast

At de i utgangspunktet bestemte seg for bandnavnet Crosby, Stills & Nash i stedet for Three Hippies eller noe, hadde litt med brente barn å gjøre. På denne måten var de tre venner som jobbet sammen heller enn tre venner i et band, med de mulighetene det ga for å gjøre annet også utenfor CSN.

Og det var sikkert lurt. For som Crosby, Stills, Nash & Young rakk de knapt gi ut studioalbumet «Dejá vu» – også den en megasuksess – før idyllen slo sprekker. De gamle motsetningene mellom Stills og Young blusset opp igjen, og bare fire måneder etter at «Dejá vu» ble sluppet var det over og ut for CSNY.

Ulike konstellasjoner

Og i praksis også for CSN. Allerede samme år som «Deja vu» kom ut ga Stephen Stills ut sitt første soloalbum. Og året etter, 1971, ga han ut sitt andre soloalbum, mens David Crosby og Graham Nash begge samme år kom med sine første solo-LPer. De to sistnevnte rakk også å gi ut en plate sammen i 1972, mens Stills det året debuterte med sitt nye band Manassas.

De påfølgende årene var preget av samme mønster, med soloarbeid og ulike samarbeidskonstellasjoner. Bare ikke som Crosby, Stills & Nash. Ikke før de i 1977 gjorde et comeback med albumet «CSN».

3 x CSN + 2 x CSNY

Siden har de lagd ytterligere tre studioalbum som CSN (1982, 1990 og 1994) og faktisk også to som CSNY (1988 og 1999). Det første av CSNY-albumene for øvrig som et slags løfte til David Crosby fra Neil Young, om at den dagen Crosby igjen var rusfri, skulle han bli med på ei plate sammen med de tre andre.

Det løftet ble til albumet «American Dream», som i likhet med de tre CSN-studioalbumene på 80- og 90-tallet ikke var så altfor mye å rope hjem for. Mye av motivasjonen til disse platene synes å ha vært at de tre vennene faktisk liker å turnere sammen. I hvert fall innimellom. Og da kan det jo være greit å ha noe nytt å komme med.

Noe nytt felles hadde de riktignok ikke å by på sist de var i Norge, i 2005. Og det har de heller ikke denne gangen. Men de har jo det ene albumet som de lagde sammen som band for 46 år siden, og det holder lenge. Spesielt som de tross alt kan spe på med noen låter de har lagd hver for seg eller i en eller annen samarbeidskonstellasjon som teller minst en av de (med Young) tre andre.

Wooden Ships

Og hva var det så med at «Wooden Ships» har gjort dem mer aktuelle? Ok, så er sangen skrevet i en helt annen tid og utgangspunktet et helt annet, men visste du ikke det ville det være lett å tenke at teksten er en dagsaktuell kommentar til flyktningestrømmen over  Middelahvet. Eller hva sies om:

If you smile at me I will understand/’Cause that is something/Everybody everywhere does in the same language/I can see by your coat, my friend you’re from the other side/There’s just one thing I got to know/Can you tell me please who won?

Wooden ships on the water very free and easy/Easy, you know the way it’s supposed to be/Silver people on the shoreline let us be/Talkin’ ’bout very free and easy

Horror grips us as we watch you die/All we can do is echo your anguished cries/Stare as all human feelings die/We are leaving, you don’t need us

Go take your sister then by the hand/Lead her away from this foreign land/Far away where we might laugh again/We are leaving, you don’t need us

(utdrag av teksten)

Tipper de spiller den søndag!

Av Leif Gjerstad

Les også: David Crosby – Husker navnet sitt! (arkivintervju fra 1989)

Les også: Neil Young – Forever Young  (arkivintervju fra 1992)

Les også: Crosby, Stills, Nash & Young . Veteraner ser framover (arkivintervju fra 1999)

Les også: Graham Nash – Fotograf før gitarist (arkivintervju fra 2005)

 

2 thoughts on “Crosby, Stills & Nash: Legender med ett album

  1. Pingback: dentist Miami Florida

  2. You’re welcome. Glad you enjoyed the old piece I pulled out from the archives!

Legg igjen en kommentar