Da Leffe droppet Springsteen

Bruce Springsteen og Clarence Clemons i 1975 (Foto: Columbia Reocrds)

Bruce Springsteen og Clarence Clemons i 1975 (Foto: Columbia Reocrds)

Hva gjør du hvis du må velge mellom en eksamen og en konsert? Leffe valgte eksamen. Og har angret på det i alle år. Faktisk 40 år på dagen, lørdag 21. november.

Aller første gang jeg hørte Bruce Springsteen var på radio i Stockholm senhøsten 1972. Jeg hadde besøkt en gammel kompis i Sundbyberg og satt i bilen da noen helt ukjente toner strømmet ut av bilradioen. Det traff meg så sterkt at jeg straks kjørte inn til fortauskanten, guffet opp og ble sittende å lytte. Wow!!! Hvem var dette???

Svaret fikk jeg like etter. Det var Bruce Springsteen & The E. Street Band og låten var «Spirit In The Night», hentet fra det kommende debutalbumet til den 23-årige amerikaneren, kunne radiomannen (Lennart Wretlind?) fortelle.

Der og da startet et intenst kjærlighetsforhold til Bruce Springsteen & The E. Street Band. Jeg importerte debutalbumet «Greetings From Asbury Park, N.J.» straks skiva ble sluppet i USA i januar 1973, og misjonerte for musikken hans for alle som måtte komme i min vei de neste par årene.

Jubel og fortvilelse

Leffe foran Stockholm Konserthus, 40 år for seint. (Foto: Vibeke Borgersen)

Leffe foran Stockholm Konserthus, 40 år for seint. (Foto: Vibeke Borgersen)

Derfor jublet jeg da det ble klart at New Jersey-artisten høsten 1975 skulle legge ut på en mini-turné i Europa. Og at et av de fire showene som sto på programmet var i Stockholm Konserthus. Dit skulle jeg! Gjett om!!

Men gleden ble til fortvilelse da datoen for Springsteen-besøket ble kjent. Konserten i Stockholm var berammet til 21. november. Det var kvelden før jeg skulle opp til grunnfagseksamen på Blinderen i Oslo. Jeg innså at konsert og eksamen ikke lot seg forene. Jeg måtte gjøre et valg.

Valgte fornuften

Det smertet, men jeg endte med å lytte til fornuften og akseptere at jeg måtte prioritere eksamen. Derfor dro jeg ikke til Stockholm for å ligge i billettkø (dette var jo noen tiår før nettet), men da billettsalget startet følte jeg en sterk uro i kroppen som klart fortalte hvor tåpelig jeg hadde vært.

Jeg burde selvsagt valgt Springsteen! Eksamen kunne jeg jo ta om et halvår, mens jeg ikke ante når neste sjanse til å se Springsteen live ville by seg. Om noensinne.

Angret for seint

Jeg hev meg derfor på telefonen, men da var det allerede for seint. Konserten var utsolgt og ville finne sted uten meg i salen. Så mens Springsteen kvelden 21. november sto på scenen i Stockholm, satt jeg bøyd over bøkene i en siste kraftanstrengelse i Oslo. Selvsagt med høstens store album «Born To Run» surrende i bakgrunnen.

Jeg fikk min eksamen, mens rapportene fra Sverige fortalte at Springsteen hadde holdt en legendarisk konsert. Det skulle ta hele seks år før jeg endelig fikk sett Springsteen, i Drammenshallen i mai 1981, og siden har jeg kunnet glede meg over ytterligere et 40-talls konsert med han.

Men det ergrer meg fortsatt at jeg den gangen var så dum at jeg prioriterte en eksamen høyere enn en konsert. At jeg ikke skjønte at jeg var «born to run».

Det var jo i Stockholm jeg burde vært 21. november 1975!

(og hvor jeg er, når dette skrives 20. november 2015)

Av Leif Gjerstad