DeLillos søker varmen

(intervju opprinnelig publisert 1991)

deLillos søker varmen på sin nye plate. Her avbildet på verandaen til Lars Lillo-Stenberg. (Foto: www.delillos.no)

deLillos søker varmen på sin nye plate. Her avbildet på verandaen til Lars Lillo-Stenberg. (Foto: www.delillos.no)

Oslo – På omslaget på vår forrige plate sto vi ved et svømmebasseng hvor presenningen var trukket over. På vår nye plate «Varme mennesker» er presenningen vekk og vi står nede i bassenget. Riktignok mangler bassenget vann, men kanskje vi likevel kan si at vi denne gang har fjernet sikkerhetsnettet og stupt uti…

Lars Lillo-Stenberg, Lars Beckstrøm og Øystein Paasche vrir seg litt på stolene når spørsmålet om forskjellen mellom DeLillos tidligere plater og trioens nye og femte album, «Varme mennesker», kommer opp. De blir litt vage og meningene går på tvers over bordet før de samstemt konkluderer med at det er et vrient spørsmål å besvare presist.

– Og kanskje er det heller ikke så viktig hva vi mener. Det handler jo bare om 12 sanger som er skrevet det siste året, og i seg selv er det ikke nok til å skape forskjell. Derimot setter studio, dagsformen, følelseslivet og alle andre ting sitt preg på en plate, og det er kanskje riktig å si at denne er mer tilstedeværende enn våre tidligere plater. Samtidig som vi har trukket inn litt fler utenforstående musikere i prosessen.

– Ser man bakover fra 1986 års «Suser avgårde» til fjorårets «Svett smil» kan det ellers synes som om vi er blitt litt mer triste for hver plate, men denne går nok den andre veien. «Varme mennesker» er mer direkte og blidere og slår ut håret i litt større grad, fortsetter Lars Lillo-Stenberg som også bekrefter at tittelen kan gjenspeile en litt mer positiv holdning.

– Hovedpersonen i tittelkuttet har et litt anstrengt forhold til klisjeene som eksisterer rundt «varme mennesker», men i underbevisstheten har det nok ligget et ønske om å poengtere at det går an å være menneskelig og at vi alle bør vokte oss mot likegyldigheten. Å være kynisk og kald fordi at verden rundt en er råtten, er ikke noen god løsning.

Innspilt i Halden

Mens «Svett smil» ble innspilt i et hus ute på den franske landsbygda, nøyde Oslo-trioen seg med å dra til Halden da tida kom til «Varme mennesker».

– På våre tidligere plater har vi som regel funnet en litt utradisjonell løsning med hensyn til studiojobbing. Denne gang ønsket vi å prøve et vanlig, strait norsk platestudio, for å se hvordan det fungerte, forklarer de to Lars’ene og tilføyer at det sikkert har hatt noe å si for hvordan det ferdige resultatet er blitt.

– Den mentale innstillingen blir opplagt annerledes, men nøyaktig hvordan dette slår ut musikalsk er det vanskelig å si noe sikkert om. For å klare det, måtte vi ha spilt inn nøyaktig den samme plata parallelt, men under andre forhold. Og det har vi av naturlige grunner ikke kunnet gjøre.

Selvprodusert

Mens de tre første DeLillos-platene ble helt eller delvis produsert av Jørn Christensen og «Svett smil» ble mikset av Christensen, har DeLillos denne gang gjort alt selv.

– Det er en kombinasjon av at Jørn ikke hadde tid og at vi var sugne på å komme i gang, samt at vi følte tida var moden til å ta skrittet fullt ut. Jørn har siden før DeLillos vært som min musikalske storebror, og før innspillingen av «Varme mennesker» begynte føltes det naturlig å løsrive seg fra «storebrorens» innflytelse. Uten at det betyr at han er uaktuell for seinere DeLillos-plater, forklarer Lars Lillo-Stenberg som har skrevet ni av låtene på det nye DeLillos-albumet. Lars Beckstrøm står ansvarlig for de resterende tre.

– Nær sagt som vanlig, ler Lars Beckstrøm. – Jeg pleier å ha med to eller tre låter på DeLillos-platene, og jeg tror det er gunstig med de kontrastene det skaper. Men at jeg skal ha med noen låter er ingen selvfølge, alt avhenger hvor gode de er og i hvilken grad de passer inn i helheten, sier Beckstrøm som ikke har vansker med å akseptere at DeLillos først og fremst er den andre Lars.

– Men alle som komponerer har vel et slags behov for å få utløp for sine egne saker, og jeg har derfor planer om et eget plateprosjekt under navnet Gjengs norm til neste år.

Originale og symbolfrie?

Det er nå fem år siden deLillos kom inn på den norske rockarenaen som et friskt og originalt pust. Og selv om de ikke er direkte veteraner, så kan de likevel heller ikke karakteriseres som nybegynnere.

– Vi merker forskjellen best på at vi den gang var et nytt band på vei oppover, mens vi nå er et etablert band med et større apparat rundt oss. Og med mellom 18.000 – 30.000 solgte av hver plate befinner vi oss på et behagelig nivå. Vi kan være vanlige mennesker uten altfor stor medieinteresse, samtidig som vi er etablert nok til å kunne jobbe proft med musikk, sier Lars Lillo-Stenberg som også kan se at fem år har gått på enkelte sanger han har skrevet.

Eldre og forundret

-Å bli fem år eldre betyr også å få noen nye interesser og en dypere innsikt i enkelte temaer, samtidig som du mister noe annet. Et par av tekstene på «Varme mennesker» kunne jeg derfor ikke ha skrevet rundt «Suser avgårde»-tida – og omvendt, hevder Lars som ofte er blitt forundret over all symbolikken som folk leser inn i deres tekster.

– Men kanskje er det nettopp fordi de som regel er så enkle og fri for symboler. Kanskje den manglende symbolbruken stimulerer til søken etter symbolske og skjulte meninger, lurer Lars som på «Varme mennesker» også har funnet plass til en tekst av sin far, Per Lillo-Stenberg. Slik han også gjorde på «Hjernen er alene» og «Svett smil».

– Med årene ser jeg at det kanskje er et slektskap i vår måte å skrive tekster på, og at jeg ubevisst kan ha blitt inspirert av ham. Men han har en evne til å uttrykke seg mer elegant enn meg, samtidig som han er flinkere til å lage vers som samtidig stemmer rytmisk. Til gjengjeld er vel jeg mer produktiv, smiler Lars Lillo-Stenberg som også kan glede seg over at DeLillos produktivet kommer innenfor bokpermer om et par måneder.

– Vi jobber for tida med en notebok med rundt 70 DeLillos-låter. Og vi kan vel være forfengelige nok til å si at det varmet å få et slikt tilbud og oppmerksomhet rundt ens egne låter.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert oktober 1991 i NTB)

Les også: deLillos suser avgårde (arkivintervju fra 1986)