Donovan holder koken

(intervju opprinnelig publisert i 1988)

Donovan i 1988, sammen med sin datter Oriole. (Foto: Steinar Buholm)

Avisfaksimile av Donovan i 1988, sammen med sin datter Oriole. (Foto: Steinar Buholm)

Oslo: De gamle legendene står nærmest i kø for å besøke oss denne våren. Ikke før har The Mama’s & The Papa’s forlatt Norge etter en ukelang turné, så er det Donovans tur.

Bevæpnet med sin akustiske gitar, munnspill og myke vibratostemme underholdt han mandag et voksent Oslo-publikum med «Sunshine Superman», «Hurdy Gurdy Man», «Universal Soldier», «Jennifer Juniper» og andre gamle favoritter. Pluss noen nye, i omtrent samme stil.

– Det er alltid hyggelig å spille for folk, og noe av det mest givende med en helakustisk konsert er nærheten som skapes mellom scene og sal, sa snart 42-årige Donovan da vi snakket med ham før Oslo-konserten. Og om det er noen som synes at det er lenge siden sist de hørte fra ham, er ikke det så rart. Hans siste LP «Love Is Only Feeling» ligger faktisk hele åtte år til bake i tida.

– Skrevet sanger har jeg gjort hele tida, men da «Love Is Only Feeling» kom ut, var jeg lei hele musikkbransjen. Å ha kontrakt med et plateselskap var i 70-årene som å jobbe ved samlebandet på en fabrikk, ufritt. Og mens mine ønsker gikk i retning av å spille inn stilmessig variert musikk, ønsket plateselskapene mer konform og «trygg» musikk som var lettere å seige. Heller enn å danse etter andres piper, trakk jeg meg helt ut.

Turnerer alene

Skjønt, helt ut er kansje noe drøyt sagt. For som konsertartist har Donovan turnert regelmessig gjennom mesteparten av 80-årene. Hele tida uten band, i motsetning til den Donovan som turnerte i 70-årene …

– Det koster å holde et band på veien, og uten noen ny plate å vise til, ville det blitt en altfor kostbar fornøyelse. Men den elektriske Donovan lever fremdeles godt i mitt indre, og kommer nok snart ut igjen, forteller Donovan som har tenkt å bryte sitt lange fravær fra platefronten senere i år. Etter denne turnéen går han i studio for å spille inn en ny LP.

Fra folk til psykedelia

Da Donovan slo igjennom i 1965 med «Catch The Wind» og «Co lours», var det som «Europas svar på Bob Dylan». Den engasjerte protestsangeren Donovan ble imidlertid raskt til en elektrifisert psykedelisk rocker som igjen avløstes av en popifisert og meditativ allsangvennlig artist.

Hvor står han så i dag?

– Det musikalske fundamentet hviler fremdeles på akustisk gitar og historiefortellende tekster, samtidig som jeg fortsatt føler det er viktig med «budskapstekstcr». Ikke minst love & peace, uansett hvor umoderne det måtte høres ut.

Rent privat er nok ellers den største forskjellen at når jeg i dag skriver om kjærlighet, så er det ikke om kjærligheten som jeg søker, mon som jeg allerede har funnet, svarer Donovan som for tida bor i USA sammen med kona Linda, deres to døtre Oriole (15), Astrella (16) samt Lindas sonn Julian (23) fra hennes tid sammen med avdøde Brian Jones fra Rolling Stones.

– Vi er ikke bare en familie som holder sammen, vi er til og med en familie som både trives og jobber sammen. Og det er ikke altfor vanlig i denne bransjen, avslutter Donovan og smiler stolt i retning Oriole som er blitt med pappa på turnéen.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i flere aviser i 1988. Denne versjonen fra Bergens Tidende)

Legg igjen en kommentar