Dumdum Boys i pstereo

(intervju opprinnelig publisert i 1990)

Dumdum Boys (Foto: www.dumdumboys.no)

Dumdum Boys (Foto: www.dumdumboys.no)

Oslo: Med «Blodig alvor (na na na na na)» og «Splitter pine» har Dumdum Boys i løpet av de siste årene etablert seg som norsk rocks førstenavn. To spellemenntrofeer, 100.000 solgte plater og utsolgte turneer er blitt trøndernes nye hverdag og en vesentlig del av norsk rockhistorie. ««Denne uken skrives et nytt kapittel i Dumdum-historien, med utgivelsen av et nytt album.

– «Pstereo» – med stum p! – er ikke så firkantet som forgjengerne og traktorlyden er borte. Og tittelen? Tja, la oss si det slik at vi sender på en litt annen frekvens enn nærradioene…

Ikke like direkte

En halvtime forsinket har Dumdum-gitarist og komponist Kjartan Kristiansen ankommet Lorry, den tradisjonsrike kunstnerkafeen et steinkast unna Slottsparken. Godt benket ved siden av brettspiller Atle Karlsen i den rødbrune skinnsofaen er han klar til å snakke om Dumdum Boys’ nye album.

Et album som ikke er så direkte som «Splitter pine», men som til gjengjeld byr på flere nyanser. Utviklingen skyldes i stor grad gruppas økte rutine i platestudioet, tror Kjartan.

– Vi hadde ingen bevisst plan om å lage noe helt annet enn «Splitter pine». Men det blir kjedelig å stå helt stille, så den menneskelige faktoren trekker deg fremover, uansett, sier Kjartan Kristiansen og fastslår samtidig at «alle ønsker litt flere strenger å spille på». Han forteller også at bandet, av ulike grunner, hadde mye mindre ferdig enn tidligere da de i våres gikk i studio.

– Hadde dette skjedd på et tidligere tidspunkt i vår karriere, ville det ha gått galt. Men nå er vi så pass studiovante at vi ser en slik situasjon som en spennende utfordring. Det ga oss større frihet, og denne friheten brukte vi til å jobbe frem åpnere arrangement og løsninger.

Setter ny standard

Med sin dundrende suksess har Dumdum Boys satt en ny standard for norsk rock. For noen få år siden var det utenkelig at et band som Dumdum Boys kunne nå ut til så mange. I dag har de vist at det går an, og de viser vei for andre og yngre band. samtidig som det offisielle underholdnings-Norge velvillig omfavner dem. Senest som deltagere i filmbransjens glans- og glittergalla fra Haugesund, det TV-sendte Amanda-showet.

– Skal du leve av å spille rock i Norge er det enkelte ting som bare må gjøres. kommenterer Kjartan lakonisk Amanda-jobben. Hverken han, Atle eller vokalist Prepple Houmb (som sammen med Persi Iveland og Sola Johnsen sitter ved et tilstøtende bord) gidder å late som om de har særlig sans for slike jobber.

– Det er bare så dødsfjernt fra den virkeligheten som vi befinner oss i, fastslår dumdum’erne.

Gruppens opptreden i Amanda-showet hadde sammenheng med at Kjartan står ansvarlig for musikken på «Døden på Oslo S».

– Å skrive filmmusikk ga mersmak. Utgangspunktet var så forskjellig fra Dumdum Boys at filmarbeidet bød på en deilig avveksling fra bandlivet. Å skrive for Dumdum. er som å ha et helt tomt ark som skal fylles. Som filmmusiker har du både manus og bilder å forholde deg til. Du blir foret med et grunnlagsmateriale som gir næring til spennende ideer.

Stjernelivets farer

– En drøy uke etter Amanda-showet opplevde jeg dere live i København. Med råtten lyd og halvfull sal, hvor flesteparten ikke kjente dere fra for av. Det er kanskje å føretrekke?

– Ja. faktisk! Mens Amanda var feil på alle måter minnet København oss om hvor vi kom fra. I Wannskrækk-dagene var det som regel dårlig lyd og halvfull sal, så det lå en gjenkjennelseseffekt der, svarer Prepple smilende.

– Det ligger også noe positivt i
det at det krever mye mer av oss
å spille som ukjent band for dansker. Som suksessnavn i Norge får man mye gratis, og det lurer en konstant fare i at man kan dulle seg inn i en bekvem oppfatning av virkeligheten.

Dumdums egen virkelighet siden LP-debuten i 1988 har forandret seg mye. Bandet har forlatt Trondheim og flyttet til Oslo. og de har forlatt de ukjente opprørernes rekker og blitt etablerte stjerner. Hvordan har dette påvirket gruppa?

– Man påvirkes av alle impulser. men jeg tror ikke stjernestatusen er noe problem for oss. Vi klarer ikke å tenke på oss seiv som stjerner, selv om andre innimellom påminner oss om at vi visstnok er det. Bortsett fra at vi blir eldre og mer modne, tror jeg ikke at vi har forandret oss særlig. Den største forandringen ligger i at vi som band tar oss litt større friheter, svarer Prepple og Kjartan.

Personorienterte tekster

Nyanser og tempovariasjoner er en side av «Pstereo», en annen er at Kjartan på platens kjærlighetssanger synes mer harmonisk?

– Akkurat de preges kanskje av mer harmoni enn villskap, men ellers er tekstene neppe særlig harmoniske. Med et persongalleri bestående av fyllikere, stoffmisbrukere, kriminelle og andre vindskjeve skjebner som befolker byene, kommenterer Kjartan Kristiansen.

– Vil du kalle tekstene dine for samfunnsorienterte?

– Nei, heller personorienterte. Det går gjerne på beskrivelser av enkeltindivider og deres opplevelser. Samfunnselementet kommer bare indirekte inn ved at også mine skikkelser fungerer i et samfunn. Ved at det er menneskene som skaper samfunnet, og samfunnet som preger menneskene, avslutter Kjartan som 21. september legger ut på en ny turné med Dumdum Boys.

I oktober kan Dumdum-fans dessuten glede seg til et eget TV-pro gram (NRK) om og med den populære trønder-kvintetten.

Av Leif Gjerstad

(intervjuet ble opprinnelig publisert i september 1990 i mange aviser, blant annet Tønsberg Blad)