Dumdum-dans rundt totempælen

(intervju opprinnelig pubilisert 1998)

Etter Sus i Melbourne, valgte Dumdum Boys Totem på Grønland. (Foto: dumdumboys.no)

Etter Sus i Melbourne, valgte Dumdum Boys Totem på Grønland. (Foto: dumdumboys.no)

Oslo: Blodig alvor er det kanskje ikke, men når norsk rocks flaggskip slipper en ny plate er det likevel en begivenhet. Denne gang har Dumdum Boys samlet seg rundt totempælen, hvor de maner fram åndene på sitt nye album «Totem».

– Totem er en ting alle folk har et forhold til. Det handler om ånden som har tatt bolig i materien. Vår sjel har tatt bolig i denne CDen, forklarer Dumdum-gitarist og låtskriver Kjartan Kristiansen om tittelen på bandets syvende studioalbum.

Fra Australia til Grønland

Ved forrige korsvei pakket Dumdum-gutta kofferten og dro til Australia for å spille inn «Sus», som kom ut i 1996. Vel hjemme igjen var de yre av begeistring, og Prepple fastslo at Australia var et så fantastisk land at han godt kunne tenke seg å flytte dit for godt. Dumdum-vokalisten bor imidlertid fortsatt i Oslo, og «Totem» ble spilt inn i et studio på Grønland i Oslo.

– Da vi kom hjem fra Australia var vi innstilt på å vende tilbake for neste innspilling også. Men fornuften tilsa noe annet. Det var bare så utrolig kult der nede, at det måtte bli en nedtur dersom vi skulle gjort det samme enda en gang. Dessuten yngler vi barn, totalt fem blant bandets medlemmer nå, og da er det greit å ikke være for langt hjemmefra for lenge, forteller Kjartan som selv har han en datter på halvannet år.

Han bruker likevel ikke den klassiske barne-unnskyldningen når han kommer forsinket til vårt møte. Det er den blå Mazdaen som må ta skylda.

– Batterilampa lyste og indikerte at det var for mye strøm. Trodde bilen skulle eksplodere, men ifølge drosjesjåføren handler det visstnok om feil i batteriregulatoren, smiler Kjartan og antyder at dette er noe Prepple, som har et bilverksted, må fikse.

Tolv totem-låter

På «Totem» varter Dumdum Boys opp med tolv låter. De fleste skrevet av Kjartan, men med Sola Jonsen og Aslak Dørum som del- eller helansvarlig for fire.

– Før lå min andel noe høyere, men det er bare sundt at flere bidrar med mer nå. Det er deilig å ikke måtte dra så stor del av lasset alene, ikke minst fordi jeg uten press sjelden fullfører idéer. Og når andre bidrar med mer, blir åket jeg må bære lettere, hevder Kjartan som mener at de på «Totem» har lekt litt mer enn tidligere.

-«Sus» ble kanskje litt mye oss i en lite kommunikativ boble i Australia. «Totem» er så fersk at jeg ikke kan se på den med distanse, men jeg tror den er mer åpent inviterende. I studio trakk vi i mange ulike kreative retninger, men med Yngve som produsent klarte vi å samle trådene til et homogent uttrykk, sier Kjartan.

Han nøler ikke med å omtale Yngve Sætre som bandets «sjette» medlem.

– Han er en så engasjert og viktig deltaker i studio at det er vanskelig å forestille oss å jobbe med en annen produsent. Yngve glir rett inn i gjengen.

Dobbeltjubileum

I år feirer bandet et slags dobbeltjubileum. Førsteutgaven av Wannskrækk så dagens lys i 1978, og Dumdum Boys LP-debut «Blodig alvor» fant sted i 1988.

-Årene går jammen fort, smiler Kjartan som har vansker med å tenke seg Dumdum Boys ti år fram i tiden.

– Vi er en gjeng med nerve som fungerer godt sammen. Om en eller annen av oss skulle finne på å hoppe av, har jeg derfor liten tro på at vi finner en erstatter. Da setter vi nok heller strek, antyder Kjartan som likevel mener at ambisjonene ikke har endret seg stort i løpet av de siste ti årene.

-Å komme på førstesida av Dagbladet er ikke vårt mål, og har heller aldri vært det. Drivkraften er fortsatt å lage den feteste skiva vi kan få til. Dumdum Boys eksisterer for vår egen del, ikke for andre. Så får vi bare være takknemlige for at mange andre faktisk har satt pris på det vi har prestert.

Storselgere

Det har tilstrekkelig mange gjort til at Dumdum Boys har solgt over 400.000 av sine seks første album, med «Splitter Pine» og «Pstereo» som bestselgere, hver med et salg på rundt 90.000.

«Sus» solgte «bare» 40.000, og med en viss motbør de siste par årene for andre 1980-talls artister som deLillos, Jokke og nå oppløste C.C. Cowboys mener mange at vi nå stor overfor et generasjonsskifte i norsk rock. Med en ny generasjonen rockere som i tillegg sverger til engelske tekster.

Drar på årene

– Vi begynner å dra på årene, så et generasjonsskifte er bare helt naturlig. Og at de unge bandene synger på engelsk handler sikkert både om ambisjoner og reaksjoner. Rundt 1990 var det direkte uhipt å synge på engelsk, og enhver bølge føder en motbølge, resonnerer Kjartan som avslører at han i prinsippet også kunne tenke seg å skrive på engelsk.

– Jeg har mange engelske tekster liggende i skrivebordskuffen hjemme, men for oss i Dumdum Boys har en overgang aldri vært aktuelt. Vi funker klart best på norsk, sier Kjartan og forklarer sin lyst på engelske tekster med lathet.

– Lista ligger så mye høyere med norske tekster. Du kommer mye nærmere innholdet, og dermed er det også mye mer krevende å skrive og i ettertid lettere å irritere seg over ting du har skrevet på norsk. Med engelske tekster får du større distanse og slipper lettere unna. Men samtidig blir jo resultatet gjerne både plattere og uten nerve, så mine engelske tekster forblir nok nede i skuffen, smiler Kjartan – som sammen med resten av Dumdum Boys legger ut på turné rett over påske, med start i Trondheim 17. april.

Av Leif Gjerstad)

(intervju opprinnelig publisert i NTB mars 1998)

Les også: Kjartan forteller om «Totem»

Legg igjen en kommentar