Elvis Costello: I rosenes leir

(intervju opprinnelig publisert i 1991)

Elvis Costello (Foto: Warner Bros)

Elvis Costello (Foto: Warner Bros)

København: Da Elvis Costello dukket opp i 1977, var det som en sint, ung mann. Med energisk og aggressiv musikk og sarkastiske tekster som han formelig spyttet ut med stor kraft. Særlig ung er Costello kanskje ikke lenger – midt i 30-årene, men evnen til å servere innbydende melodier med underliggende sarkastiske kommentarer med saftige stikk har han fremdeles. Som en rose med torner.

Eller for å si det med Costellos kommende plate, «Mighty Like A Rose».

– Som mye annet jeg har skrevet, er det nok av mørke sanger også på denne plata. Med mennesket plassert i samfunnet i de første sangene, for deretter å snevre det inn til observasjoner av manglende kommunikasjon og konflikter mellom enkeltindivider. Men jeg sørger alltid for litt humoristisk snert i tekstene mine, ellers ville de bli så altfor kjedelige, sier Elvis Costello under et møte med NTB i København.

Skjegg og hår

Siden sist vi snakket med Costello, har han latt både skjegg og hår gro.
Det er ikke lett å se at det er den samme mannen som for 15 år siden liknet på en krysning av Buddy Holly og en datafrik.

– Kanskje ikke så lett å bruke meg som sexsymbol når selskapet skal selge musikken. Skjønt nesa mi er da ganske sexy. Den må da være salgbar, kommenterer Costello med et smil. Og med en umiskjennelig sarkastisk undertone rettet mot den moderne verdens evne til å omgjøre de mest alvorlige ting til salgsvarer.

– I en av sangene på min nye plate («Invasion Hit Parade») tar jeg opp nettopp dette. Selv de største katastrofene blir omskapt i nyhetssendingene på tv til reinspikka underholdning. Jeg blir kvalm av det, og ønsket å skrive min lille kommentar til dette. Og denne låten ble vel å merke skrevet før Golf-krigen brøt ut og skapte det nye konseptet for såpeoperaer, forteller Costello mens han langsomt stryker hånda gjennom skjegget.

Samarbeid med McCartney

«Mighty Like A Rose» kommer to år etter «Spike», hans forrige plate som viste noe av fruktene av samarbeidet med Paul McCartney.

Som kjent
inviterte McCartney Costello til å skrive låter sammen med ham, og samarbeidet dem imellom fungerte så bra at både McCartneys «Flowers In The Dirt» og Costellos «Spike» inneholdt noen låter skrevet av de to. Og ytterligere to finner vi nå på «Mighty Like A Rose».

– Disse stammer fra vår første samarbeidsperiode, men vi har skrevet flere låter sammen senere. Jeg har hatt stort utbytte av å jobbe sammen med Paul. Låtene våre skiller seg litt ut fra de jeg skriver alene, og gir derfor min musikk en litt videre horisont. Så dersom Paul ønsker å fortsette samarbeidet, er det ikke meg imot.

Produktiv

At Costello har inkludert to McCartney/Costello-låter på sin nye plate, skyldes neppe manglende egenproduksjon. «Mighty Like A Rose» er hans trettende studioplate på fjorten år, og han forteller at han trives med dette hektiske tempoet.

– Jeg presser meg aldri til å skrive. Jeg bare følger min naturlige rytme, og den tilsier at jeg jobber med musikk nesten ustanselig, og når jeg har nok materiale liggende, gir jeg det ut som plate, uttaler Costello. I det siste har han også kastet seg over filmmusikk og hevder å stortrives med dette.

– Da jeg var yngre, ville jeg gjerne produsere for andre. Dette tiltaler meg ikke så mye nå. Da er det mer interessant å kunne bygge opp musikk til levende bilder fra grunnen av.

Trives best uten band

De første årene av sin karriere samarbeidet Costello tett med gruppa The Attractions. Etter hvert som hans musikalske søken førte ham lenger unna utgangspunktet, opphørte samarbeidet, og de siste årene har Costello jobbet som soloartist.

Forut for innspillingen av «Mighty Like A Rose» gikk det imidlertid sterke rykter om at Costello skulle gjenforenes med The Attractions. Men det strandet på penger, forteller Costello.

– Og det var kanskje like bra. Tilbudet de fikk var det ikke noe å si på, så når de krevde enda mer tyder det på at interessen egentlig ikke var der. Musikk skapt av penger er som regel ikke noe å samle på, uttaler Costello som samtidig erklærer at han ikke sakner tida med et fast band i ryggen.

– Tvertimot. Slik jeg nå jobber, står jeg mye friere til å plukke den jeg måtte ønske. The Attractions og jeg hadde ti gode år sammen, og det er sjelden band har noe særlig å by på etter så mange år sammen. Ønsket om å bruke The Attractions nok en gang, var bare ment som et morsomt engangs-prosjekt, for å se om vi fremdeles kunne levere varene.

Innspilt i USA, bosatt i Dublin

Costello har likevel fått med seg en av sine gamle venner i Attractions på «Mighty Like A Rose», Pete Thomas. Men ellers er det nesten bare amerikansk over hele linja, med noen av de samme musikerne som på «Spike», og med Mitchell Froom som produsent.

– Jeg liker studioet jeg brukte i Los Angeles, og jeg liker musikere som Marc Ribot, James Burton, Jim Keltner og så videre. Noen dypere motiv enn så ligger ikke bak «amerikaniseringen», bedyrer Costello som de siste årene har bodd i Dublin.

– Mange artister har søkt tilfukt der. De fleste av skattemessige årsaker, og noen fordi det er en fin by i et fint land med hyggelige mennesker. Det er i hvert fall mye bedre der enn i mitt gamle hjemland England, fastslår Elvis og begynner såvidt å nynne på sin gamle hit «I Don’t Wanna Go To Chelsea».

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i NTB april 1991)