En god grunn til å dra til Uppsala

Hugo Rask og Ester Nilsson

Teaterforestillingen «Egenmäktigt förfarande» har gjort stor sukess i Uppsala i høst, og settes derfor opp igjen neste høst. (Foto: Uppsala stadsteater)

Uppsala: Romanene har preget teaterhøsten i Sverige. På Stadsteatern i Stockholm har Knausgård framgangsrikt utkjempet «Min kamp», men er likevel blitt stilt i skyggen av Lena Anderssons «Egenmäktigt förfarande» på Uppsala Stadsteater.

Noen svenske teaterkritikere har hevet sine bekymrede øyenbryn de siste månedene. De mener nyskrevne teaterstykker er blitt mangelvare og forskjøvet av romaner som klatrer ut av bokhylla og inn på teaterscenen.

Bekymringen er selvsagt ikke helt ny (eller fremmed heller i Norge), men ifølge svenske medier har trenden med romanteater aldri vært så sterk som nå. Det vises til en høstliste som – foruten noen gamle klassikere – inkluderer ny, svensk litteratur som Karolina Ramqvist («Flickvännen»), Sara Stridsberg («Beckomberga»}, vår egen Karl Ove Knausgård («Min kamp»} og Lena Andersson («Egenmäktigt förfarande»}.

Stor suksess

Førstnevnte har ikke premiere før i desember, men de andre tre nevnte har hatt premiere og er alle blitt godt eller meget godt mottatt av svenske kritikere. De har sett Norén-kvaliteter i Stridsbergs «Beckomberga» og de har uttrykt beundring for hvordan Ole Anders Tandberg har kunnet komprimere tusentalls Knausgård-boksider til en gripende forestilling på to timer.

Aller størst begeistring har de likevel gitt til kjenne for det fortettede og intense pasjonsdramet «Egenmäktigt förfarande», som i regi av Karin Parrot Jonzon har feiret store triumfer ved Uppsala stadsteater denne høst. Ifølge Dagens Nyheters anmelder fantes det knapt noe å utsette på stykket, samtidig som det også har vunnet publikums gunst. Høstens forestillinger har gått for utsolgte hus, og rett før helgen kom meldingen om at stykket får forlenget levetid og settes opp samme sted også neste høst. Billettsalget har allerede startet.

Uppsala neste

Jeg er fullt klar over at de færreste nordmenn som tar turen til Stockholm også finner tid til et Uppsala-besøk, men dramatiseringen av Lena Anderssons prisbelønte suksessroman er en god grunn til å tilbringe en kveld i den gamle universitetsbyen. Vi gjorde det nå i november og angrer ikke.

Togene mellom Stockholm og Uppsala går tross alt flere ganger i timen, og tar bare litt over halvtimen. Og belønningen for å sette seg på toget er to meget levende timer i selskap med Ester Nilsson og hennes lengselsfulle og håpløse kjærlighetsforhold til kunstneren Hugo Rask.

Komiske kjærlighetsgrublerier

Parrot Janzon har på en glimrende måte transformert Lena Andersssons filosoferende kjærlighetsgrublerier til en romantisk komedie som rommer både bitterhet i begeret og uforløst kommunikasjon. Eller rettere sagt unnvikende og manglende kommunikasjon, der Ester Nilsson (Åsa Forsblad Morisse) prøver å tøyle sin lengsel, men mister balansen straks Hugo Rask (Lars Väringer) sier noe som muligens kan oppfattes som en bekreftelse fra hans side. Men som den nøytrale tilskueren innser ikke er annet enn en uforpliktende og unnvikende manøver.

Både Nilssons og Rasks tanker og oppførsel blir underveis i stykket treffsikkert kommentert av Ester Nilssons to venninner (Siw Erixon og Lovisa Onnermark), som heller ikke nøler med å gripe inn i handlingen når de måtte mene det er påkrevd. Og samspillet mellom disse fire foregår i et tempo som driver handlingen lekfullt framover, samtidig som det gis tid og rom til å dvele ved kjærlighetens irrganger og trøblete kommunikasjon.

Sammen gir dette en helhet som med gnistrende skuespillerprestasjoner (framfor alt av Forsblad Morisse) gir et heltstøpt stykke som gir all grunn til å legge veien innom Uppsala, neste gang du skal til Stockholm.

Lena Andersson i mange land

Lena Anderssons roman «Egenmäktigt förfarande» kom ut i 2013 og har siden feiret store triumfer både i hjemland og utland. I Sverige ble den belønnet med August-prisen 2013 (tilsvarende vår Bragepris), og kom på norsk som «Rettstridig forføyning» (Gyldendal) i fjor. Også i Norge fikk boka glimrende kritikker og gode salgstall, slik også ble tilfelle med oppfølgeren «Uten personlig ansvar», som kom tidligere i år.

«Rettstridig forføyning» er i dag utgitt i rundt 20 land, med England som et av de foreløpig siste. «Wilful disregard», som boka heter der, ble ved utgivelsen i sommer hyllet i The Guardian. Til vinteren vil den også bli utgitt i USA.

Av Leif Gjerstad

Legg igjen en kommentar