Et kreativt Kraftwerk

(intervju opprinnelig publisert 1991)

Kraftwerk bruker maskiner til å formidle følelser. (Foto: Kraftwerk/All Music)

Kraftwerk bruker maskiner til å formidle følelser. (Foto: Kraftwerk/All Music)

Oslo: – Musikk finner du i alt som omgir deg, og alt kan brukes til å skape musikk. Moderne teknologi har muliggjort en intellektuell kommunikasjon mellom menneske og maskin, og vi bruker teknologien til å uttrykke følelser som kanskje ikke alltid ellers kommer til syne i den moderne teknologien.

Ralf Hütter snakker rolig og kikker forsiktig bort på oss mens en bøyd pekefinger brukes til å understreke hva han sier. I sine enkle og helt sorte klær kan han nesten minne om en robot som bare venter på å trykke «enter» straks budskapet er registrert hos mottaker.

Men Hütter er selvsagt helt levende. Som grunnlegger av den tyske gruppa Kraftwerk (sammen med Florian Schneider) har han gjennom 20 år hatt en rolle som den elektroniske rockens kanskje aller mest innflytelsesrike person. Mer enn noen andre har Kraftwerk gitt datastyrt maskinmusikk et eget uttrykk og identitet, og onsdag spiller bandet sin første konsert noensinne i Norge.

– Våre konserter har mer til felles med multimedia performance art enn rock. Det er en høyteknologisk presentasjon hvor vi kommer på scenen sammen med våre computere, roboter og videomaskiner, sier Hütter når vi treffer ham dagen før Oslo-konserten, i et forsøk på å forklare hva publikum kan vente seg.

Kraftwerk med temperatursvinginger

Kraftwerk ga ut sin første plate («Kraftwerk») i 1970, og fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med singelhiten «Autobahn» i 1974. Og selv om både klanger, rytmer og utstyr har forandret seg med årene, har Kraftwerk hele tida holdt fast på elektronikken som det bærende elementet i deres uttrykksform.

– Det er ingen særlig forskjell på å skape musikk på tradisjonell måte og ved bruk av datamaskiner. I begge tilfeller dreier det seg om å bruke sansene til å formidle følelser med, forklarer Hütter som lite overraskende stiller seg uforstående til beskyldningene om at elektronisk musikk er følelseskald.

-Å snakke om varm eller kald musikk er like meningsløst som å si at blått er bedre enn rødt. Slike objektive sannheter eksisterer ikke, og det vil alltid være tilhørerens referanserammer som avgjør om musikken oppleves som kald eller varm. I Kraftwerk dekker vi et musikalsk spekter som omfatter mange forskjellige temperaturer.

Etterkrigs-kulturen

Kraftwerk har sin opprinnelse i Düsseldorf, midt i det tjukkeste industribeltet rundt Rhinen. Og oppveksten mener han nødvendigvis må farge deres utrykk.

– Jeg er del av den første generasjonen som er vokst opp i etterkrigstidas Tyskland, og har sammen med folk som for eksempel filmskaperen Fassbinder vært med på å skape den første tyske etterkrigs-kulturen. Og i og med at vi lar våre sanser registrere omgivelsene fungerer vi også politisk. Slik alle kulturelle uttrykksformer gjør, hevder Hütter som presiserer at han ikke finner noen nasjonalistiske trekk i Kraftwerks komposisjoner.

– Mange av våre komposisjoner handler om kommunikasjon mellom mennesker og maskiner, og selv om våre mykvare-programmer er tyske, svekker ikke dette kommunikasjonsevnen med folk fra andre land. Vår musikk reflekterer det moderne Europa og har en sterkt europeisk identitet, fortsetter Hütter som helst ikke vil klassifiseres som musiker.

– Det høres så kjedelig og ensporet ut. Riktignok kommer vi fra en så kalt tradisjonell klassisk bakgrunn, men i Kraftwerk jobber vi med idéer som vi former både gjennom musikk, grafikk, film og andre uttrykksformer.

Maskinen skaper, mennesket redigerer

Hütter og Schneider bruker hele sin tid på Kraftwerk, men likevel har det tatt fem år mellom gruppas to siste album, «Electric Café» og «The Mix». Sistnevnte kom tidligere i år, og inneholder nye versjoner av gamle Kraftwerk-kjenninger som «The Robots», «Autobahn» og «Trans Europe Express».

– Når den teknologiske utviklingen tok skrittet fra analogisk til digital lyd, ønsket vi å transformere og lagre alle våre gamle analoge bånd som digitale. Og mens vi jobbet med dette, lagde vi «The Mix», som heller bør betraktes som nyinnspillinger av gamle låter enn som nye mixer, forteller Ralf Hütter som priser teknologiens nyvinninger.

– Utstyret blir alt mer avansert og hendig, og i dag er det fullt mulig å skape ekte «robot»-musikk. Nye klanger og rytmemønstre kan føres tilbake til maskinene som deretter selv kan kreere stadig nye mønstre uten menneskets medvirkning. Vår funksjon kommer derfor inn på et seinere tidspunkt, som redigere av det maskinene har skapt. Og er det noe vi ikke er helt tilfreds med, er det bare å trykke på en knapp og gå inn i dataprogrammet og foreta de ønskede endringer og justeringer.

Fordelene

En av fordelene med å jobbe med maskiner i stedet for med tradisjonelle instrument, hevder Hütter er at man slipper den kjedsommelige øvinga.

– Med computere handler det om å sette seg inn i nye programmer og lære å utnytte maskinenes potensial best mulig. Straks en komposisjon er lagret i en datamaskins hukommelse, kan du ikke lenger spille den. Du spiller med den, sier Hütter som ikke har noen prinsipielle innvendinger mot bruk av «tradisjonelle» instrumenter.

– Men verken Florian eller jeg spiller noe instrument, så det er ingen grunn til at vi skal trekke det inn når vi kan uttrykke de samme tingene og følelsene bedre gjennom data-teknologien. Hva kan du vel si med en gitar etter Jimi Hendrix? Det meste er sagt allerede, og de nye utviklingsmulighetene finner du i dag derfor innenfor data-teknologien.

Teknologisk frykt

At folk vegrer seg mot computer-musikk påstår Hütter skyldes den tradisjonelle frykten for alt det nye som omgir dem.

– Gjennom alle tider har folk tatt i bruk moderne teknologi for å uttrykke sine følelser, og forskjellen mellom gitaren og data-teknologien er derfor først og fremst at gitaren representerte ny teknologi for noen hundre år siden, mens computerne er dagens nyvinninger, sier Hütter og fortsetter:

– Vi kan ikke skru klokka tilbake og forlate vår høyteknologiske samtid.
Alle som jobber bruker moderne teknologi, og ingen ønsker vel at tannlegen skal erstatte et moderne bor med en gammel hammer? Derfor er elektronisk musikk dagens ideelle medium å uttrykke følelser gjennom, og derfor har Kraftwerk en positiv funksjon. Vår bruk av teknologien viser at den kan brukes til noe helt annet og mye bedre enn den destruktive krigsindustrien, og slik kan Kraftwerk bidra til å minske folks frykt overfor det nye og ukjente.

Sier Ralf Hütter som rekker å smile og fortelle at han skal bruke frikvelden i Oslo til å gå på konsert med «tradisjonelle» Tin Machine, før vi trykker alt-ctrl-del og er ute av Kraftwerk-programmet for denne gang.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i NTB oktober 1991)

Legg igjen en kommentar