Falskspill i musikkbransjen

Helle Stensbak kan musikk og hun kan økonomi. Det førte henne fram til krimromanen "Monopol". (Foto: Leif Gjerstad)

Helle Stensbak kan musikk og hun kan økonomi. Det førte henne fram til krimromanen “Monopol”. (Foto: Leif Gjerstad)

Oslo: Helle Stensbak har fortid som rockmusiker og jobb som økonom. Begge deler kommer til bruk i hennes krimdebut “Monopol”.

– Da jeg fikk idéen om å la en etterforsker løse en gåte ved hjelp av økonomisk teori, var det naturlig å legge handlingen til musikkmiljøet. Det er et miljø jeg kan og kjenner, forklarer Stensbak.

I “Monopol” møter vi rockstjernen Sally Hov som på vei oppover karrierestigen blir brutalt knivdrept. Politiførstebetjent Rigmor Stark blir satt til å etterforske drapet, og i jakten på drapsmannen kommer hun i nærkontakt både med musikkbransje og spritsmuglere. Underveis skjer det dessuten flere, like brutale drap som vitner om at noen er villig til å gå svært langt for å sikre seg større makt og styrket markedsposisjon.

De løse trådene er mange, men Stark bruker sin bakgrunn som samfunnsøkonom til å nøste opp trådene. Hun følger pengene og bruker økonomisk analyse for å kartlegge maktstruktur og avdekke drapsmotiv. Sporene peker i retning organisert kriminalitet og mulig korrupsjon innen politiets rekker, noe som også setter Stark og hennes nærmeste i livsfare.

Økonomi og rock

– Økonomisk teori er en viktig verktøykasse og økonomisk analyse kan avdekke mønstre, sammenhenger og konsekvenser. Det er et godt verktøy for å løse krimgåter, men å gi økonomisk teori et litterært språk er en utfordring. Økonomisk teori er jo gresk for mange, så for å få boka til å funke har det vært viktig å formidle disse analysene og sammenhengene på et lettfattelig norsk, sier Stenbak (54) som til daglig jobber som sjefsøkonom i YS.

Det er tolv år siden hun ble ferdig utdannet samfunnsøkonom, men før det jobbet hun som musiker i femten år. Blant annet i bandene Einmal Kommt Die Liebe og Willy B. Review, foruten at hun koret på plater til Jokke & Valentinerne. Men hun valgte altså vekk rocken for økonomi, en overgang hun bedyrer hun aldri har angret på.

– Mange musikere er samfunnsengasjerte, og selv drev jeg i mange år med fagforeningsarbeid, som en slags rockbyråkrat. Å studere samfunnsøkonomi føltes derfor som et naturlig neste skritt, og jeg opplevde det som minst like givende som å være musiker.

Muggent miljø

I “Monopol” tar Stensbak oss med inn bak de lukkede dører i musikkbransjen. Men bildet hun tegner av personene vi møter er ikke alltid like sympatisk. Her er folk med alkoholproblem, middelaldrende menn som bruker sin posisjon til å få sex, oppblåste egoer og kunnskapsløse fjols. Gjerne i en kombinasjon med et sykt behov for makt og penger.

– Er det slik du, som musiker og aktiv fagforeningskvinne, opplevde bransjen?

– He, he. Husk at dette er fiksjon, og en salig miks av dikt og løgn. Men også med en flik av virkelighet innimellom. Noen av karaktertrekkene til personene i boka har jeg i tillegg hentet fra meg selv, og ikke alle er alltid like sympatiske, sier Stensbak og tilføyer med et smil at syv av karakterene er basert på personer hentet fra virkeligheten.

Undertegnede har selv identifisert to av dem. Men noen hjelp til de øvrige fem vil Stensbak ikke gi journalisten.

– Å finne de syv får bli lesernes oppgave!.

Illustrasjoner av May Irene Aasen

“Monopol” er dessuten krydret med tekster og referanser til Willy B. Review og Jokke & Valentinerne. Samtidig som Stensbak har fått Jokkes mangeårige samboer og Valentiner-trommis May Irene Aasen til å illustrere boka med foto. Ett for hvert kapittel.

– Da jeg først spurte henne svarte hun nei, fordi “leserne av en roman skaper sine egne bilder i hodet”. Men etter å ha mast litt til, leste hun manus og sa ja. De eneste rammene hun fikk å forholde seg til var formatet på boka og at hvert av de 25 kapitlene skulle få et bilde. Jeg er storfornøyd med hvordan hun løste oppgaven, fastslår samfunnsøkonomen og forfatteren Helle Stensbak.

Av Leif Gjerstad

Legg igjen en kommentar