Finn Kalvik – om å finne seg sjæl og veien hjem

Finn Kalvik aksepterer at livet er en vandring hvor veien aldri fører helt hjem. (Foto: Morten Krogvold)

Oslo: For snart 50 år siden sang han om å finne seg sjæl. I dag fyller Finn Kalvik 70 år og innser at det å prøve å finne seg selv er en evigvarende prosess. Derfor heter hans nye album «Ingen vei hjem».

– Som ung bakser alle med identitet og hvem de egentlig er. Det er en søken som du etterhvert som du blir eldre erfarer du aldri vil finne helt ut av. For selv om du alltid er deg selv, forandrer både du og tidene seg på en måte som gjør at du aldri kommer i mål. Å prøve å finne seg selv er en evigvarende prosess, sier jubilanten som har bestemt seg for å drøye noen uker med «den store festen».

Nytt album i bursdagsgave

En av grunnene til det er at Finn Kalvik mener hans nye album «Ingen vei hjem» krever så mye fokus at det ville blitt for mye med fest i tillegg. En plate som ikke bare kommer samme uke som han fyller 70 år, men som også er hans 20. album i løpet av en karriere som spenner over 50 år. Ifølge plateselskapet er «Ingen vei hjem» dessuten hans første «nyskrevne soloalbum» på 10 år.

Uten at vi får akkurat det til å rime helt. For plata som kom i 2007 var «Bjerke/Hagerup/Kalvik», med Kalviks musikk til lånte tekster, mens han med «Neste stasjon Grorud» i 2010 hadde med seg Erik Fosnes Hansen som tekstforfatter. Strengt tatt var vel Kalviks siste album der han skrev både tekst og musikk «Dagdrivernotater», fra 2004?

– Jeg lurte også litt på det der med 2007, men du vet, plateselskap er gjerne glad i jubileer, ler Kalvik og konstaterer avvæpnende at «det er uansett lenge siden».

Løsnet da han skrev på engelsk

Lenge trodde Grorud-gutten også at han kanskje allerede hadde levert sin siste plate. Når du har skrivesperre som noen-og-seksti-åring er det ikke unaturlig å tenke tanken at det kanskje er slutt nå?

– Det var ille og frustrerende og deprimerende, vedgår Kalvik og forteller at omslaget kom da han skrev noen låter på engelsk.

– Et par av dem hadde klassiske, fine Kalvik-melodier som jeg følte ropte på norske tekster. Den første ble «Klokken ringer for deg» som er 110 prosent selvbiografisk og hvor jeg er så kliss naken og avkledd som jeg aldri tidligere har vært. Det var både vanskelig og vondt å skrive den teksten, men den fungerte også litt som terapeutisk trøst til meg selv. Samtidig som jeg ser låten som en hyllest til alle som strever, inklusive meg selv.

Ingen til overs

Med den låten i boks følte Kalvik det naturlig å fortsette i samme spor, med personlige tekster på norsk. Og i fjor høst var han klar til å gå i Rainbow Studio i Oslo, med Sindre Hotvedt som medprodusent. Resultatet er blitt et album som innimellom rocker litt, men som hovedsakelig er klassisk Kalvik på et nivå og med en tone han kan være godt fornøyd med. Likevel antyder han at de ni låtene på «Ingen vei hjem» kan utgjøre hans siste album med helt nye låter.

– Jeg vet selvsagt ikke, men jeg registrerer at disse låtene var vanskeligere å nå fram til enn det jeg har vært vant med tidligere, samtidig som jeg ikke har noen låter til overs. Vanligvis går du jo  inn i studio med flere låter enn de som havner på plata, men ikke denne gangen, forteller Kalvik.

Sentral katalog

Vi skal på ingen måte prøve å pensjonere plateartisten Finn Kalvik, men om så skulle være at «Ingen vei hjem» blir hans siste nye, så har han uansett en gedigen katalog å vise til.

Braksuksessen «Finne meg sjæl» introduserte ikke bare en ny trubadur for det norske publikum, tittelen er også blitt et begrep i det norske språk. Og etter flere gylne øyeblikk på 1970-tallet, med «Nøkkelen ligger under matta» (1974) og «Fyll mine seil» (1976) som to høydepunkter, var Kalvik trygt etablert i norsk visesangertopp da han ved inngangen til 1980-tallet ble popstjerne. Samarbeidet med ABBA-Benny resulterte i «Kom ut Kom fram» (1979) og «Natt og dag» (1981), som begge ble skandinaviske storselgere.

De største nedturene

Men det er også når man står på toppen at fallet kan bli dypest, og for Finn Kalvik ble overgangen som…eh… natt og dag.

– Vi hadde avtale om to LPer, men lenge håpet og trodde jeg på en tredje. Men Benny hadde ikke tid, og sakte men sikkert forsvant Sverige for meg. Etterhvert gikk også det norske markedet samme vei. Platesalget stupte, spillejobbene forsvant og jeg satt igjen blakk. Det var en tung tid, innrømmer Finn Kalvik.

Han trekker fram den tida som den ene store nedturen i sin karriere. Den andre kom mot slutten av 1990-tallet, med Harald Eia og Bård Tufte Johansens mobbing av ham i Åpen Post-innslaget «Kalvik-nyhetene».

– Det var fryktelig tøft, å bli behandlet slik på nasjonal tv. Mitt selvbilde har ikke alltid vært det sterkeste, og å bli hele nasjonens mobbeoffer gjør det ikke bedre. Jeg gikk i terapi i flere år etterpå, forteller Kalvik som på 2000-tallet likevel har kunnet glede seg over gode anmeldelser og større respekt for den han er og for det han har gjort.

Dolphins viktigst

Mange av hans låter er gått inn i den norske sangboka, og hans gjendiktning av Ralph McTells «Streets of London» til norske «En tur i byen» må vel være en av historiens mest norske ikke-norske sanger.

– Både McTell og Bert Jansch betydde mye for min utvikling som artist, men aller viktigst var nok likevel der det hele startet. Med viseklubben Dolphins, på slutten av 1960-tallet. Det var der jeg traff og ble kjent med venner som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen, og det var det miljøet som gjorde meg oppmerksom på Joni Mitchell og andre i det internasjonale vise- og folkmiljøet. For meg var det alfa og omega, fastslår 70-åringen som grøsser litt ved tanken på at det nærmer seg 50 år siden han første gang framførte «Finne meg sjæl» der.

– Det føles bare så utrolig rart. Og jeg flipper helt ved tanken på at det i år er 30 år siden jeg traff og jobbet med Benny (Andersson), i 1977.

 – Eh, 1977…. Det er ikke 30, men faktisk 40 år siden?

– Oi! Du har rett! Jeg er ikke alltid like god med tall, men enten det nå er 30 eller 40 er det uansett utrolig mange år som bare er blitt borte. Men det er jo sånn det er. Ingenting varer evig.

Av Leif Gjerstad

PS! Finn Kalviks album «Ingen vei hjem» ble utgitt fredag 28. april, to dager før bursdagens hans, 30. april. Til høsten planlegger 790-åringen en ny turné, men verken startdato eller spillesteder er foreløpig spikret.

Les også: Finn med innsida ut  (arkivintervju fra 1991)