Når Barack Obama i dag overlater presidentstolen til Donald Trump, må Jason «Timbuktu» Diakité se helt andre steder enn til Det Hvite Hus for å finne sin store helt.
Samme uke som presidentskiftet finner sted i USA, foreligger den svenske artistens Jason Diakités bok «En dråpe midnatt» på norsk. Det ligger noe symbolsk i dette, at to menn som på hver sin kant har fungert som brobyggere mellom kulturer og folk, på hver sin måte igjen havner i nyhetsbildet den samme uka.
Den ene som en avgående president som av ulike grunner aldri helt fikk forløst sitt politiske potensial. Den andre som en folkekjær rapper som ved å fortelle sin families historie i bokform ytterligere har forsterket sin status som en av de viktigste stemmene i vår skandinaviske samtid. Og selv om mye skiller Obama fra Diakité er det også mye som forener. Så mye at Jason Diakité, til tross for noen politiske reservasjoner, ikke har nølt med å utrope Barack Obama til sin «aller største helt».
– Jeg kan se meg selv i ham. Som han er jeg svart, men ikke hvit. Og som han er jeg hvit, ikke svart, forklarte Diakité sin Obama-beundring med da han sammen med Mustafa Can onsdag besøkte Litteraturhuset i Oslo. I kveld står Trondheim for tur.
Slet med identiteten
For ifølge Diakité sliter barn med blandet hudfarge ekstra mye med sin identitet. Med hvem de egentlig er. Og i Oslo fortalte han gripende om da han som 7-8-åring betraktet sitt fødelsesmerke på fingeren, et lite stykke hud som var langt lysere enn resten av den unge Jason. Og hvordan han drømte at den flekken skulle vokse og til slutt bli hele ham, slik at han fikk samme lyse hudfarge som alle de andre i gata hjemme i Lund.
– Jeg prøvde å tenke vekk det svarte. Det var vondt og det skapte en usikkerhet, og i dag skulle jeg ønske at den voksne Jason Diakité kunne satt seg ved siden av 8-åringen og fortalt om erfaringer og forklart sammenhenger som små gutter ikke har forutsetninger for å skjønne.
Med, men ikke helt
Det Diakité peker på er følelsen av utenforskap, av å være del av det svenske samfunnet og likevel ikke helt være med. Eller i hvert fall ikke å bli helt regnet med. Og det er i den forstand han trekker fram Barack Obama som sin store helt.
– Med hvit mor og svart far har han følt på mye av det samme som meg. Han har møtt motstand, men har hatt evner til å åpne dørene likevel. Og alt han har gjort på dette feltet er blitt gjort med en stor verdighet. Han har vist slike som meg og andre i samme situasjon at alt er mulig, sier Diakité som i en kronikk i Dagens Nyheter sist helg utdypet sin store beundring for den avtroppende amerikanske presidenten:
«De ord som Obama så vackert väljer för att berätta om sitt och sin familjs liv träffar mig som en bultpistol i solarplexus. Hans beskrivningar av att inte veta hur han ska finna harmoni mellan sin vithet och sin svarthet, eller hur han ska få ihop de bägge världarna och de motstridiga arven, får mig att böla över pocketsidorna. Han skriver om mig. För första gången i mitt liv läser jag en exakt skildring av hur det kändes. Av att vara en person tudelad i roten. Av känslorna av förvirring, hemlöshet, rotlöshet och konsten att bära flera identiteter utan att tappa bort sig i jakten på tillhörighet», skriver Diakité, med henvisning til Obamas selvbiografiske bok «Dreams From My Father». Samtidig som han fastslår at hans største helt har flyttet fram posisjonene for hvor store drømmene kan være.
Les hele kronikken i Dagens Nyheter her!
Brobygger og inspirasjonskilde
Men slik Obama har vært med på en klassereise som har gitt ham innflytelse og gjort ham til en inspirasjonskilde for mange, har Jason Diakité gjort noe liknende i sitt hjemland Sverige (og vel også Norge, med tanke på den populariteten han nyter her). Den velartikulerte rapperen fra Lund i Skåne har klart å fungere som en brobygger mellom hiphop-kulturen og det svenska folkhemmet.
Riktignok støter han fortsatt på uttrykk for rasisme, blant dem som ikke vil akseptere at Jason Diakité er «en av oss». Men heldigvis er det langt flere som ser bak hudfargen og finner en reflektert representant for et humanistisk livssyn. En samfunnsengasjert artist som kan bite fra seg med klare meldinger, men hvor bittene alltid er rettet mot de som preker intolerante verdier.
Av Leif Gjerstad
Litt om boka
«En dråpe midnatt» er Jason Timbuktu Diakités første bok og kom på svensk («En droppe midnatt») i fjor høst. Frøet til boka ble sådd da Diakité for et par år siden skulle medvirke i det svenske radioprogrammet «Sommar». Kort tid i forveien traff han den svenske forfatteren og samfunnsdebattanten Mustafa Can på en buss i Stockholm, og over en kaffe fikk Can lese Sommar-manuset. Spesielt et avsnitt om Diakités amerikanske besteforeldre vakte Cans begeistring, og han fastslo oppmuntrende «her ligger det en bok!»
Da «Sommar»-programmet kort tid etter (21. juni 2014) ble sendt, fikk Diakité sjeldent mye ros for måten han levende og emosjonelt fortalte om sin oppvekst som halvt hvit, halvt svart og hans famlende søken på identitet.
Hør Jason «Timbuktu» Diakité i Sommar her!
Det måtte likevel flere møter til mellom de to, før maset fra Mustafa Can førte til at Jason Diakité endelig tok pennen fatt og skrev sitt liv gjennom å gjenfortelle sin fars families historie. Fra livet som slave på bomullsplantasjene i South Carolina via livet i Harlem, New York til den nye tilværelsen i Lund i Sverige, hvor Jason Diakité ble født og vokste opp. I dag bor han i New York, hvor hans samboer jobber ved den svenske FN-delegasjonen.
