Fra Pogues til Popes

(intervju første gang publisert oktober 1994)

Shane McGowan på pub (Foto: Pat Scanlon/Pinterest)

Dublin: Veien fra Pogues til Popes er ikke lang, og bindeleddet heter Shane MacGowan. Etter at den tidligere Pogues-lederen fikk sparken fra bandet, har han innimellom alle pubrundene fått tid til å lage en ny CD, med sitt nye band Popes.

– Men Popes er ikke noen demokratisk gruppe. Det er bare navnet jeg har gitt backingbandet som jeg bruker på min nye solo-CD «The Snake». Jeg er nemlig luta lei demokratiske band hvor det skal stemmes over og være enighet om alt mulig. Jeg har en fortid som bandmedlem, men framtida er som soloartist, presiserer Shane MacGowan, når vi treffer ham på en pub i Dublin.

Som leder av Pogues markerte MacGowan seg som 1980-tallets viktigste fornyer av folkrock, med pønkete og rockete trekk. Foruten sine sanger og en usannsynlig råtten tanngard, ble MacGowan imidlertid etter hvert herostratisk berømt for sitt alkoholkonsum. Og problemene ble til slutt så store at de andre i Pogues for tre år siden så seg nødt til å gi selve frontfiguren i bandet sparken.

Surrer rundt

Siden den gang har MacGowan «surret rundt», for å bruke hans egne ord.  Dessverre tyder ingenting på at han har gjort noe med sine alkoholproblemer. Når NTB treffer ham på en pub i Dublin, virrer han rundt mellom bordene på ustøe bein. Aller helst forskanser han seg i et hjørne, med bordet foran seg fylt til randen av glass. De tømmer han i stort tempo, ett etter ett, samtidig som han med snøvlete røst prøver å fortelle om sitt liv etter Pogues og sin nye CD.

– Skal jeg beskrive «The Snake» må det bli som tidlig Pogues, men litt mer rocka, forteller Shane som ikke synes det er rart at irsk folkemusikk er så populært i Norge.

– Jeg har hørt norsk folkemusikk på ferja (danskebåten!) til Norge, og den skiller seg ikke mye fra den irske. Både instrumentering og sangstruktur er nokså lik, og derfor er det ikke vanskelig for nordmenn å identifisere seg med irsk folkemusikk. Dessuten var det stor kontakt mellom irer og nordmenn den gangen vikinger og keltiske eventyrere herjet i Europa, så vi har mange felles røtter, hevder Shane og tilføyer at det egentlig bare er på ett punkt Irland og Norge virkelig skiller seg fra hverandre:

– Det er umulig å få skikkelig god Guinness i Norge!

Tipperary

I hele sin karriere har Shane bodd i London, men nå har han forlatt den engelske metropolen til fordel for den lille vestirske byen Tipperary.

– Det er der jeg egentlig kommer fra. Jeg bodde der som guttunge, og nå syntes jeg det var på tide å flytte «hjem» igjen, forklarer Shane og blottlegger det svære, gapende hullet i tanngarden før han igjen lukker leppene rundt glasset med gin.

Det er mer enn ti år siden mange mente at å få et skikkelig sett med tenner, burde være det første Shane gjorde etter at inntektene fra Pogues-karrieren strømmet inn. Men det har han altså ikke gjort, og med en klar armbevegelse understreker han at han ikke er rik.

– Jeg var det kanskje en gang, men penga bare forsvant. Hele platebransjen er bare en stor gjeng med svindlere, oppgir han som forklaring, selv om det er nærliggende å tro at det også finnes en helt annen grunn til at Shanes penger bokstavelig talt har rent unna.

Edru bartender

Foruten sitt band Popes, har Shane med seg skuespilleren Johnny Depp på et av kuttene. Depp spiller slidegitar på «That Woman’s Got Me Drinking». Han medvirker for øvrig også i videoen til denne låta, som full bargjest, mens Shane spiller rollen som edru bartender.

– Om det ikke ville ha vært mer naturlig at vi byttet plass? Hvorfor det, jeg har også jobbet som bartender, så jeg kjenner livet fra begge sider, bemerker Shane som muligens kommer med sitt nye band til Norge over jul en gang.

– Jeg er ferdig med turneer. Jeg har allerede brukt tilstrekkelig mange år av livet mitt til å reise rundt. Men konserter i ny og ne blir det, og jeg regner med å komme til Norge neste år, sier Shane før han atter synker tilbake i stolen og konsentrerer seg om drinken.

Av Leif Gjerstad

(Intervju første gang publisert i NTB 10. oktober 1994)

 

Legg igjen en kommentar