Go-Betweens på kjærlighetsstien

(intervju opprinnelig publisert 1988)

Go-Betweens er blitt lysere på sin siste plate. (Foto: Wikimedia Commons)

Go-Betweens er blitt lysere på sin siste plate. (Foto: Wikimedia Commons)

Oslo: – Nesten alle våre LPer domineres av sanger om kjærlighetens mange og fascinerende aspekter, men på vår nye LP «16 Lovers Lane» gjør vi det mer direkte og utadvendt enn tidligere. Vi gjemmer oss ikke lenger i et mørkt, lite hjørne. «16 Lovers Lane» eksponerer Go-Betweens i fullt dagslys, sier Grant McLennan.

Sammen med Robert Forster utgjør han kjernen i den australske kvintetten Go- Betweens. Det var de to som startet bandet for mer enn ti år siden. Det er de som har skrevet alle sangene på gruppas seks LPer, og som dessuten tar seg av det aller meste av synginga.

På sine LPer har gruppa med årene markert seg med en meget varm og sjarmerende stemning, hvor betegnelsen melankolsk passer langt bedre enn depressivt. Men på «16 Lovers Lane» haraltså det melankolske aspektet fått et lysere anslag.

– Det er to hovedgrunner til denne forandringen. Den ene er at vi bevisst ønsket å lage noe lysere og mer direkte. Vi hadde ikke lyst til å pakke inn musikken og tekstene i dobbeltbunnede og vage forkledninger. Den andre hovedgrunnen var at vi etter åtte år i eksil i London, vendte hjem til Australia igjen, forteller McLennan, som sammen med Go-Betweens spilte på Sardine’s i Oslo nylig.

Sydney bedre enn London

Ikke altfor mange hadde trosset ruskeværet som rådet ute, men av dem som hadde, så den store majoriteten ut til å stortrives i selskap med de tre mennene og to kvinnene i Go-Betweens. Men tilbake til bytte av adresse, fra London til Sydney. Betyr virkelig en slik geografisk sceneforandring så mye for musikken?

– Definitivt. Da vi dro til London var byen et pulserende senter for ny og spennende rock. I dag er den tidligere rockmetropolen en musikalsk kjedelig og sosialt deprimerende by. Det australske musikkmiljøet er for tida langt mer spennende enn det engelske, samtidig som det australske samfunnet er preget av mindre fattigdom og sosiale motsetninger. Med lyse omgivelser er det mye lettere å skrive positive ting. Mens de ytre rammene rundt en innspilling i London er regn, tåke og mørke bygninger i forfall, kan Sydney by på mer velstand, blå himmel med sol og ikke minst flotte badestrender. Klart dette påvirker ditt sinn og dermed også din kreative retning, fastslår McLennan.

Reflekterte

Undertegnedes i alt tre samtaler med Grant McLennan og Robert Forster i løpet av fem år har etterlatt et inntrykk av to reflekterte unge menn med klare meninger om livet og med mangesidige interesser. De kjøper ikke rockmyten, og de har lite til overs for holdinngsløse artister som primært er ute etter «fame and fortune».

Men slike tanker kommer sjelden til syne på platene deres. Riktignok inneholder innercoveret på «16 Lovers Lane» en liten melding om at Go-Betweens ikke tillater deres plater solgt i Sør-Afrika, men ellers er det kjærlighet og atter kjærlighet i lange, lange baner…

– Vi har ingen illusjoner om at vår boikott av Sør-Afrika skal få Botha-regimet til å skjelve i grunnvollene. Men vi tror likevel at det kan ha en viss symbolsk betydning. For seiv om du ikke har så mye å bidra med, er det viktig at du bidrar med det lille du kan, sier Grant, og fortsetter:

– Vi er samfunnsengasjerte og bruker sannsynligvis mye mer tid på å diskutere politikk enn musikk. At vi er opptatt av det som skjer rundt oss betyr imidlertid ikke at vi automatisk behersker kunsten å skrive politisk-dogmatisk eller aktivistinspirerende tekster. Jeg har prøvd, men uten å lykkes. Derfor overlater jeg det feltet til alle dem som behersker det politiske språket mye bedre enn meg, og prøver i stedet å bruke mine evner på det jeg tydeligvis behersker best.

Et snarlig farvel?

Da vi snakket med Forster og McLennan i 1986 hevdet duoen at det bare er et tidsspørsmål før de sier farvel til rocken. Når vi minner på McLennan om dette fastholder han utsagnet fra den gangen.

– Vi er ikke så dumme at vi opererer med en bestemt dato for vår avskjed med livet som utøvende rockmusikere. Tidspunktet avhenger av hva som vil skje med Go-Betweens i årene som kommer. Så selv om livet er altfor kort og våre interesser og lyster er altfor mange til at vi ønsker å bruke hele våre liv på rocken, kan du nok regne med at Go-Betweens kommer med i hvert fall et par LPer til før vi gir oss. Eller…?

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert desember 1988 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende)

Legg igjen en kommentar