(Intervju første gang publisert mars 1983)
Hva vet vi om belgisk rock i Norge? lkke mye, men sist lørdag spilte i hvert fall Belgias kanskje mest omtalte og beste band i Oslo: T.C. Matic. Konserten markerte avslutningen på en to-ukers lang Skandinavia-turné. Også et TV-opptak for «Casablanca» (sendes nå mandag 21/2) inngikk i turneen.
– Vi ble spesielt godt mottatt i Sverige. Men konserten i Oslo var merkelig. Mange som kom for å drikke, få kom for å lytte, forteller gruppas frontfigur, vokalist Arno Hintjens (33) oss ved frokostbordet dagen etter. T.C. Matic ble dannet av Arno Hintjens i 1980, og ble straks en tiljublet kultgruppe.
– Vi tiltrakk oss motefolka, enda jeg ikke kan fordra dem. Det er andre folk jeg vil nå, kommenterer Arno gruppas tidlige dager med.
To LPer
Gruppa har gitt ut to LPer, «T.C. Matic» og «L’Apaehe». Sistnevnte kom ut sist uke i Norge.
– Den første LPen tror jeg solgte rundt 40 000. Helt nøyaktig vet jeg ikke, for vi har aldri mottatt noe penger for den. Vårt tidligere plateselskap (et lite uavhengig et) svindlet oss. Derfor gikk vi over til EMI, før vi spilte inn «L/Apaehe».
Arno snakker alvorlig, men med en aldri så lite humoristisk sarkastisk undertone. Munnen er formet som en (fransk) trut, og armbevegelsene understreker poengene i en vindmølledans. Om LP-tittelen forteller han:
– «L’Apaehe» var en bevegelse som eksisterte i Frankrike og Belgia i 1920- og 1930-åra. De levde på utsiden av samfunnet, og var på mange mater sin tids pønkere. Derfor er de også en del av vår rock-kultur. Musikalsk er kanskje «L’Apache» mer melodiøs og noe lettere tilgjengelig enn vår forrige LP. Men å beskrive musikken nærmere, er vanskelig. Belgia er et lite land midt i Europa. utsatt for påvirkning Ira alle kanter, vifter Arno ivrig.
– Derfor er T.C. Matic litt av en musikalsk smeltedigel. Vi har bakgrunn i blues, soul, Jaques Brel , Edith Piaf, heavy, folk etc. Denne sprikende bakgrunn er noe av vår styrke. Den har gitt oss en spesiell sound, hvor alle ingredienser er en nødvendig del for det kollektive resultatet.
England vs Belgia
T.C. Matic synger mye på engelsk. Men ikke fordi England er det store forbildet. I hvert fall ikke Arnos.
– Vi synger pa engelsk fordi vi ønsker å kommunisere med folk utenfor Belgia. Både fordi vår musikk er internasjonal og fordi vi trenger å bli kjent utenfor Belgias grenser. Det er vanskelig å leve av rock i Belgia. For øvrig skaper engelsk rock ingenting. Den bare stjeler fra andre. Og de nye engelske bandene mangler sjel.
Noe av Arnos motvilje mot engelsk rock. kommer trolig av at han ser engelske grupper som den største hindringen på vei mot internasjonal anerkjennelse
– Engelsk rock har en slags monopolstilling. En god LP, og du er fetert verdensstjerne hvis du er engelsk. Men hvis du ikke er engelsk, må du lage ti supre LPer og turnere i massevis før du blir lagt merke til i det hele tatt, sier Arno og rusler ut til den ventende turnébussen. En lang ferd hjem til Belgia står på programmet. Og deretter flere konserter og flere turneer. I Belgia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Og England og USA…
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 01.03.1983)
