(Amsterdam): Etter å ha fått med seg 330 000 norske platekjøpere på dansen, med sine to plater, retter nå Dance With a Stran ger (DWAS) blikket mot utlandet. Internasjonal platekontrakt er i havn, og maandag spilte den norske kvartetten for bransjefolk og journalister fra hele Europa i Amsterdam, på den årlige musikk- & mediakonferansen IM&MC.
– De har gode låter, de er gode til å spille og de har et utmerket visuelt uttrykk. DWAS har alt det som trengs for å slå internasjonalt, uttalte en representant for MTV etter den timelange konserten. Og Jan Appink, en av IM&MC-arrangørene, fastslo kort at dette var nok et bevis på at musikkbransjen i større grad burde åpne øyne og ører for musikk fra andre steder enn England.
– Hvis vi lykkes i utlandet, er jeg ubeskjeden nok til å tro at det ikke skyldes image, men at vi er et veldig godt band som både kan spille og kommunisere med publikum. Uansett land. Men det gjelder å ha et nøkternt forhold til hele greia. Denne bransjen kan være som et lotteri, man vet aldri hvordan det går. Men det er uansett artig å få være med og prøve noe nytt, kommenterer Frode Alnæs og Øivind Elgenes rolig all ståheien med.
I alt skal DWAS være fire dager i Amsterdam, for å gjøre TV-, radio- og avisintervjuer. Foreløpig er singlen «Invisible Man» bare sluppet i Tyskland, hvor responsen så langt virker lovende. Singelen blir flittig spilt på tysk radio, og kan bli en viktig murbrekker for DWAS og deres siste CD (som i utlandet har fått tittelen «Fool’s Paradise») som nettopp er gitt ut.
Gunstig kontrakt
Etter et mislykket forsøk overfor det amerikanske platemarkedet, fikk DWAS napp hos multinasjonale BMG, som i kamp med flere andre selskap kunne tilby de beste betingelsene. Det snakkes om en verdenskontrakt (eksl. Skandinavia og Nord-Amerika) i størrelsesorden fem millioner kroner, hvori royalty-forskudd, turnéstøtte og finansiering av neste plate inngår.
– Store summer, javel, men foreløpig ser vi lite til pengene. Husk at det dreier seg om en langsiktig investering. Går det bra, får vi naturlig nok del av kaka. Men hvis det derimot går dårlig, dekker kontrakten underskuddet, slik at vi slipper å sitte igjen med masse gjeld, forteller Frode som imidlertid ikke ønsker å fokusere for mye på det økonomiske aspektet.
En utfordring
– Det som er vel så viktig, er at det byr på en liten forandring og en ny utfordring. De siste årene har vi spilt så mange konserter hjemme i Norge, at det skal bli inspirerende å prøve noe nytt. Samtidig som vi ikke tror det er sunt for noe band å overeksponere seg selv, slik vi står i fare for å gjøre om vi også i fremtiden turnerer i Norge like mye som vi har gjort de siste 2-3 årene.
DWAS-guttene innrømmer villig at utlandet og et liv som stjerne virket spennende i guttedagene. Men det meste av glansen har falmet etter hvert som de er blitt eldre og etablerte musikere.
– Jetsetlivet er så hult at det frister definitivt ikke, fastslår de fire som etter en meget kort diskusjon blir enige om at de har det godt i Norge.
Refleksjoner
– Når millionbeløp og internasjonal karriere nevnes setter det automatisk i gang visse refleksjoner. Ville vi likt – eller greid – å gjennomføre en turné som strekker seg bortimot et år? Ville vi greid å være vekk fra familie, barn og venner så lenge? Og ville vi greid å takle en slik tilværelse uten å miste fotfestet?
Det er klart slike tanker surrer i hodet, men enn så lenge er de så uaktuelle at det er dumt å legge for stor vekt på dem. Dessuten garderer vi oss litt ved å ha et helnorsk management og apparat i ryggen. Det styrker kommunikasjonen og reduserer sjansene for at vi skal miste kontrollen. Og vi må jo ikke glemme at vi tross alt er svært privilegerte som kan leve av hobbyen vår, avslutter DWAS som til helgen spiller to konserter i Hamburg.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i mai 1990. Denne versjonen er hentet fra Drammens Tidende 30. mai 1990)
