Jarvis Cocker: – Det ekstraordinære ligger i det ekstra ordinære

Jarvis Cocker avmystifiserte låtskriverfaget på Bylarm sist helg - Det ekstraordinære ligger i det ekstra ordinære, hevdet briten. (Foto: Leif Gjerstad)

Jarvis Cocker avmystifiserte låtskriverfaget på Bylarm sist helg – Det ekstraordinære ligger i det ekstra ordinære, hevdet briten. (Foto: Leif Gjerstad)

Oslo: – Å skrive låter handler om å fange og beskrive øyeblikket slik at du bevarer det for evigheten, sammenfatter Pulp-sjef Jarvis Cocker den edle låtskriverkunsten med.

Som leder av Pulp var mannen fra Sheffield en viktig og sentral del av Englands lydspor på 1990-tallet. Med hitsingler som «Common People» og «Sorted for E’s & Wizz» samt album som «Different Class» (1995) og «This Is Hardcore» (1998) sto Pulp sammen med Oasis, Suede og Blur i brejsen for britpop, og etter at bandet la opp tidlig på 2000-tallet har statusen økt ytterligere.

Sist Jarvis Cocker var i Norge med Pulp er riktignok så seint som i 2011, da bandet var ute på en liten gjenforeningsturné og spilte på Øya-festivalen. Men siden er det ikke blitt mer Pulp, og på spørsmål om det muligens kan bli mer, svever Cocker på svaret. Kanskje også fordi han på ingen måte er av typen «fallert popstjerne trenger noe å gjøre». Han har både jobbet med film, gitt ut egne soloplater og ikke minst i flere år vært vert for et populært radioprogram på BBC6, «Sunday Service».

Ville bli popstjerne

I helgen var 52-åringen invitert til Bylarm, hvor han holdt et morsomt og engasjerende foredrag om låtskriverfaget. Om sin egen vei inn i faget fortalte han at den begynte som en uønsket konsekvens av det glødende ønsket om å spille i band.

– Det var ikke behovet for å skrive låter, men popstjernedrømmen som fikk meg til å starte band. Da meldte også panikken seg. Jeg innså at vi måtte ha noen låter og at jeg måtte skrive dem, forteller briten som hentet inspirasjon fra William Shakespeare til sin aller første låt.

– Den var alt annet enn bra, men det var tross alt en begynnelse!

Avmystifiserer faget

Og egentlig var vel den begynnelsen litt bedre enn han selv vil ha det til. Selv om tekstlinjer løftet direkte ut fra «Hamlet» virker noe parodisk, kunne vi i hvert fall skimte popkloen da han under foredraget spilte sin aller første låt på akustisk gitar.

– Problemet med mange ungdommer er at de har så klare forbilder at de glemmer seg selv. Jeg ville ha Ian McCullochs (Echo & The Bunnymen) hår, Hugh Cornwells (The Stranglers) skjeggvekst og Elvis Costellos briller, i den troen at dersom jeg så ut som dem kunne jeg sikkert også skrive som dem, røper Cocker.

Så enkelt er det selvsagt ikke, men Jarvis Cocker ønsker likevel å avmystifisere faget og hevder at mange unge gjør det unødvendig vanskelig for seg selv.

– Alle vil være unike, men mange glemmer at hvert enkelt menneske faktisk er unikt. Du trenger derfor ikke anstrenge deg for å finne det unike, det holder lenge med å være seg selv. Med det som utgangspunkt, gjelder det bare å utvikle dette og synliggjøre det for andre.

Hemmeligheten ligger i detaljene

For Jarvis Cocker handler mye om de små, hverdagslige detaljene. Hans låter er som små noveller, med konkrete historiefortellinger som tar deg fra punkt A til punkt B. Det ble tydelig illustrert da han under foredraget leste et par av tekstene sine, uten musikk. For selv om hovedtesen er at sangtekster uten musikk blir feil, er Cockers et åpenbart unntak på at det innimellom faktisk kan funke.

Hans egen kjøreregel er å gå inn i de hverdagslige detaljene og ta det derfra.

– Alt du trenger ligger rett under nesa di, problemet er bare at du ofte har blikket rettet mot det fjerne slik at du ikke ser det som er nært. Det var først da jeg flyttet fra Sheffield til London at jeg klarte å skrive om hendelser på skolen og evnet å skildre barndomsbyen ordentlig. Da begynte jeg å rekonstruere Sheffield og så den tydeligere for meg enn mens jeg bodde der. Det ekstraordinære ligger i det ordinære, fastslo Jarvis Cocker.

Noterer drømmer, tanker og observasjoner

Han gjorde også et poeng av å notere, notere og notere. Alt han drømmer, alle refleksjoner og alle tanker skal inn i notisboka, uansett hvor absurde de måtte være.

– Et ord eller en assosiasjon kan være nok til å trigge en ny sangtekst, hevder Jarvis Cocker som da han var i Oslo benyttet anledningen til å vandre rundt i gatene og dokumentere omgivelsene med et lite kamera. Enten det var graffitti, et skilt, en fasadedetalj eller noe helt annet.

– Jeg går ikke rundt og fotgraferer hele tida, men disse Oslo-bildene kan illustrere hvor mye nyttig du kan få bare ved å ha øynene åpne og observere dine omgivelser. Med et litt åpent og annerledes blikk kan du finne fascinerende historier å fortelle i det mest dagligdagse, minnet Cocker låtskrivespirer om.

Av Leif Gjerstad

Les også: Flau Pulp-stjerne (arkivintervju fra 1996)

Legg igjen en kommentar