Jarvis feller dom 

(Intervju første gang publisert mars 1998)

Jarvis Cocker (Foto: Britpopnews/Wikimedia Commons)

Stockholm: – De fleste britiske rockeres hjerter banker for Labour, og forventingene til Tony Blair var derfor store. Men et snaut år etter valget føler vi oss lurt. Lite av det Blair har gjort står i samsvar med vyene han skisserte opp før valget, hevder Pulps Jarvis Cocker.

Sjelden har en politiker hatt så unison støtte blant britiske rockere som Tony Blair, men nå er fredningsperioden over. I den engelske musikkavisen New Musical Express fikk han nylig førstesida, med påskriften «Ever had the feeling of being cheated?». Og inne i avisa står de fram på rekke og rad, Jarvis Cocker og de andre rockstjernene, og besvarer spørsmålet med et klart og entydig ja.

– Jeg har alltid stemt Labour, og vil nok alltid gjøre det. Men Tony Blair har glemt hvorfor han ble valgt. I stedet for å gjøre noe for svake grupper i samfunnet, virker han mer interessert i å la seg avbilde sammen med popstjerner og andre celebriteter. Han spiller på hollywoodsk glamour, og det er kvalmende, tordner Jarvis Cocker når NTB Pluss snakker med ham.

Cocker befinner seg i Stockholm, for å promovere Pulps nye album «This is Hardcore». Men med Blair som stikkord, synes han å glemme albumet for en stakket stund.

– Både før fjorårets valg og ved andre anledninger er jeg blitt bedt om å stå fram aktivt for Labour. Men selv om jeg har støttet partiet, syns jeg det er vanskelig å gjøre det i organiserte rammer. Jeg misliker sterkt dagens tendens hvor politikk i alt større grad handler om kjendiser enn om politiske spørsmål. Glamouren og kjendistrynene tar fokus vekk fra politikkens innhold, og det er ingen tjent med, hevder Jarvis Cocker.

Bittersøt suksess 

«This is Hardcore» er Pulps sjette album, men det første hvor de befinner seg i «forsvarsposisjon», etter den monumentale suksessen til forgjengeren «Different Class» for et par år siden.

– Siden mange nå har forventninger til det nye Pulp-albumet, ligger det i kortene at mange også blir skuffet, ler Jarvis. Men røper samtidig at han kanskje også frykter det, for måten bandet har valgt å gjøre «This is Hardcore» på.
– Pulp holdt på i mange år og slet lenge før suksessen. Da den kom, var smaken av suksess selvsagt langt mer bittersøt enn vi hadde forestilt oss på forhånd. Du mister kontrollen over store deler av ditt liv straks du blir en offentlig person, konstaterer Jarvis og fortsetter:

– Det store spørsmålet etter en suksess er om du skal prøve å ri på bølgen, eller om du er sterk nok til å gå videre uten å skjele til det kommersielle. «This is Hardcore» er vårt forsøk på å gjenerobre kontrollen over våre liv, ved å gå til kjernen i oss selv og ta noen skritt videre derfra uten å bry oss om markedet. Musikalsk har vi gjort det ved å bli mer direkte, mens tekstene dreier seg mer om indre følelser enn beskrivende snapsshots som preget «Different Class».

Britpopens siste vers 

Da Pulp toppet listene med «Different Class», herjet britpopkrigen mellom Oasis og Blur som verst. Sammen med disse tre var det nok med andre britiske navn som for alvor manifesterte oppturen som britisk rock har hatt på 1990-tallet.

– Men nå synger britpopen på siste vers, hevder Jarvis. – Det var en undergrunnsgreie som kom til overflaten med enkle melodier. Men ingen kan stoppe tida, og da blir valget å gjenta seg selv eller å gå videre. På meg virker det som om mange av de bandene som har noe å fare med, er i ferd med å bli mer musikalsk ekspansive og eksperimentelle, som en slags parallell til utviklingen i 1960-årene, da de enkle popbandene gled over i progressiv rock.

– Enten du snakker om musikk, film eller litteratur, opplever England for tida en kreativ gullalder. Noen har gitt Thatcher litt av æren for dette, fordi hennes beinharde politikk førte til et uttrykksbehov vi nå ser fruktene av?

– Slike utsagn provoserer meg noe fryktelig. Riktignok skaper harde tider frustrasjon som noen kan utnytte kreativt, men for det store flertallet er det bare demoraliserende og passiviserende. For det britiske folket som led under Thatcher er det en direkte fornærmelse å gi henne noe av æren for det som skjer nå. I stedet for honnør, burde hun bli spiddet på en stake og brent på bål, fastslår Jarvis.

Av Leif Gjerstad

(Intervju første gang publisert i NTB 30. mars 1998)

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *