Jayhawks – harmoniske «hauker» fra Minnesota

(intervju opprinnelig publisert mars 1993)

Jayhawks Mark Olson (lengst til venstre) har aldri vært i Norge, men har forfedre herfra. (Foto: American Recordings)

Jayhawks Mark Olson (lengst til venstre) har aldri vært i Norge, men har forfedre herfra. (Foto: American Recordings)

Oslo: – Jeg skjønte det straks jeg kom hit. Endelig er jeg hjemme, endelig har jeg funnet røttene! Glem alt du har hørt om Jayhawks og countryrock. Det er mine norske aner som skinner igjennom i musikken vår!

Mark Olson lener seg behagelig tilbake og flirer bredt bak sine runde solbriller. Som vokalist, gitarist og låtskriver i Jayhawks har karrieren tatt av for alvor med Minneapolis-bandets tredje album «Hollywood Town Hall».

Foreløpig har plata solgt rundt 200.000, og denne solrike vårdagen skal bandet debutere på en norsk scene. Og selv om han ikke kan et ord norsk eller husker hvor i Norge besteforeldrene hans kom fra, uttrykker han stor begeistring over å være i «gamlelandet».

Fra Norge til Minnesota

– Det ville være vel drøyt å si at vi er inspirert av Norge, fullblods amerikanere som vi er, men det er likevel litt spesielt å komme til et land hvor du vet forfedrene dine kom fra. Og det lille vi har sett av Norge, gjør at vi lettere skjønner hvorfor så mange fra Skandinavia slo seg ned i Minnesota. Både naturen og klimaet her minner litt om det vi har hjemme.

Og hjemme er altså Minneapolis, hvor Jayhawks har gått gradene siden den spede starten i 1985.

– Vi tilhørte det samme miljøet som Hüsker Du og Replacements. Vi er gode venner, har den samme holdningen til musikk og skriver om noenlunde de samme tingene. Men musikalsk er kanskje likheten ikke altfor stor, kommenterer Gary Louris som deler sangen, gitararbeidet og låtskrivinga med Olson. Bandets to øvrige medlemmer er Marc Perlman (bass) og Ken Callahan (trommer).

Langsom start

Jayhawks første album «Jayhawks» kom allerede i 1985, men ble knapt nok lagt merke til utenfor hjembyens grenser. Oppfølgeren «Blue Earth» lot vente på seg til 1989, men heller ikke den solgte særlig. Derimot fikk den mange i musikkbransjen til å spisse ører, og ikke lenge etterpå fikk de kontrakt med Def American og kontakt med selskapets produsent George Drakoulias.

Sistnevnte oppdaget også Black Crowes, og Jayhawks er storfornøyde med jobben han har gjort med «Hollywood Town Hall» som kom i fjor høst.

– Han har både hodet og ørene på rett plass, og vi kommer ganske sikkert til å samarbeide med ham også på vårt neste album.

Ikke countryrock?

Av mange er Jayhawks blitt omtalt som en countryrockgruppe, men selv om Mark og Gary trekker fram Gram Parsons, Flying Burrito Brothers og Buffalo Springfield som gamle inspirasjonskilder, liker de ikke stempelet.

– Altfor mange tenker Eagles og andre vestkystgrupper når countryrockbegrepet blir brukt, og det har vi svært lite til felles med. Skal vi beskrive oss selv, må det heller bli som en gruppe som blander forskjellige stilarter. Og hvor hovedvekten legges på gode popmelodier, gitarer og klassisk harmonisang. Vi prøver å rendyrke en personlig stil med tidløse kvalitetstrekk, samtidig som vi vil lage musikk hvor du kan oppdage noe nytt hver gang du setter på plata, fastslår Mark og Gary i samstemt kor.

Jagger og McKee

Uansett stilart, har gruppas prestasjoner blitt lagt merke til. Og mens Benmont Tench (Tom Petty & The Heartbreakers) gjester på deres plate, har Gary spilt på Mick Jaggers siste, samtidig som begge to har vært med på Maria McKees kommende plate.

– Det var selvsagt gøy å spille sammen med Mick, men vi var mer involvert med Maria McKee. Foruten at hun brukte samme studio og produsent (Drakoulias) som oss, spilte hun også inn to av våre sanger. Den ene blir visstnok å finne på hennes nye produksjon, men den andre ble mer oss enn henne, slik at den neppe kommer med. Men det gjør ingenting. Det betyr bare at vi allerede har en låt i boks som vi kan bruke på vår neste plate, sier Gary mens Mark avslutningsvis passer på å nevne at de snart kommer tilbake igjen.

– Vi skal spille sammen med Nanci Griffith på Down On The Farm-festivalen utenfor Halden i begynnelsen av juni. Og hvis vi får noe tid til overs, vil vi gjerne prøve fiskelykken. Som alle ekte nordmenn har vi fiskedilla. Det er vår store lidenskap ved siden av musikken!

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i NTB i mars 1993)