R.E.M.: Jeopardy i Madrid

(intervju opprinnelig fra 1995)

R.E.M. (Foto: Time Warner)

R.E.M. (Foto: Time Warner)

Madrid: Det er ikke bare på tv «Jeopardy» samler stor interesse. I februar 1995 lokket R.E.M. godt over 100 europeiske pressefolk til sin egen, lille Jeopardy-seanse i Madrid.

I en gammel fornem, men akk så trang rokkokosal i hjertet av den spanske hovedstaden kjempet journalistene både om plass og ord. Spørsmålene sprikte som Odd Nerdrums hår i alle retninger, mens en spansk tolk gjorde sitt beste for å oversette spørsmål og svar. L

ikevel ble det ofte som å være tilstede på et Jeopardy-program for medlemmer av «Hæ!», interesseorganisasjonen for hørselskadde musikkjournalister: vi hørte hva R.E.M. svarte, så gjaldt det å gjette hva spørsmålet var…

 Turnestart med spilleglede

At europeisk presse valfartet til Madrid skyldtes at startskuddet til det amerikanske bandets Europa-turne gikk av stabelen der fredag. Kvelden før hadde de hatt en liten testkonsert i San Sebastian, og til Oslo Spektrum (utsolgt) kommer de 3. april.

Denne turneen er bandets første på fem år. Det lange oppholdet forklarer de med at de var utmattet, og trengte en pause for å samle krefter.

– Det var ikke det fysiske slitet som var verst, men den mentale slitasjen. Mot slutten av den elleve måneder lange turneen opplevde vi det å gå på scenen som en jobb, mens drivkraften bør være spillegleden, kommenterte Peter Buck og tilføyde at det er grunnen til at de sjelden spiller sanger som er alftor gamle.

– Vi spiller noen få «oldies», men aldri noen som er eldre enn ti år. Det ville være som å vende tilbake til college. I stedet for å fylle opp programmet med gamle låter, inkluderer vi heller noen helt nye låter hver kveld, sier Buck som på NTBs spørsmål bekrefter at neste R.E.M.-plate kan bli en liveplate – bestående utelukkende av nye, ikke tidligere innspilte låter.

– Tanken tiltaler oss, og vi håper denne turneen kan resultere i en slik liveplate. Det gjør livet på veien mer spennende og morsomt.

Gradvis vekst

R.E.M.s debutalbum «Murmur» kom for 12 år siden. Sammen med de neste platene bygget den opp gruppa som kritikernes favoritt, men helt ville tilstander ble det først da «Out Of Time» med monsterhiten «Losing My Religion» kom i 1991.

På verdensbasis solgte albumet over ti millioner, og alle som oppholdt seg i Spania det året vet at «Losing My Religion» hadde klippekort på radiostasjonene. Noe som tydeligvis fikk en av våre spanske kolleger til å glemme bandets seks tidligere album, siden spørsmålet – slik vi oppfattet det – var hvordan de taklet overgangen fra obskuritet til megastjerner.

– Fullt så kometaktig karriere gjorde vi tross alt ikke. Vi hadde holdt på i ti år, jobbet hardt, spilt utallige konserter og gått gradene fra småklubber til stadionkonserter, korrigerte Mick Mills med et vennlig smil.

Like smilende var ikke bandet over de evindelige spørsmålene om Kurt Cobain og hans død. De fastslo kort at alle i bandet var venner av Kurt, at han var en meget talentfull musiker og at de var like sjokkerte som alle andre over meldingen om hans død. Next question, please!

Rått monster

Bandets siste album «Monster» er ikke blitt like unisont godt mottatt som forgjengerne «Out Of Time» og «Automatic For The People». En felles konklusjon er at den støyer mer, men er den bedre?

– Det er lett å kjøre seg fast i et spor, og for oss er det livsviktig med forandringer for å bevare gløden og kreativiteten. At «Monster» er så mye råere enn «Automatic» skyldes at vi hadde tatt en uuttalt beslutning om å skrive alle «Monster»-låtene på elektriske instrument, som kontrast til den akustiske atmosfæren som rådt på «Automatic», svarte Mick Mills på det vi formodet var et spørsmål om hvorfor denne stilendringen.

Sinead, Iggy og masturbasjon

Av andre Jeopardy-svar skjønte vi at Michael Stipe ble spurt om han beundret Sinead O’Connor, siden han nå stiller med den samme glattbarberte «sveisen». (Svar: ikke så mye på grunn av Sinead som fordi han er 35 år og hårveksten begynner å skrante).

Videre fikk vi vite at han skrev sangen «I Took Your Name» med en linje om Iggy Pop fordi han ønsket å kunne leke Iggy på scenen. For å illustrere dette dro han opp t-skjorta og blottet brystet, men hans oppfordring til den kvinnelige spanske tolken om å gjøre det samme da hun oversatte svaret til spansk, ble ikke etterfulgt.

Michael Stipe sa dessuten noe om å masturbere, til de andres gruppemedlemmenes sjenerte smil. Men hva det var svar på oppfattet vi aldri. Derimot fikk vi med oss at den som har influert Bill Berry mest de siste årene er hans nabo.

– Som dere kanskje vet har jeg flyttet på landet og blitt en skikkelig bonde. Naboen min har lært meg og hjulpet meg med så mye at jeg nå skylder ham en gjenytelse. Så når denne turneen er slutt neste år skal jeg kjøre rundt på jordene med to traktorer. Hans og min egen.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i NTB februar1995)