Kent: Et velregissert farvel

Kent takker for seg med et nytt album i mai og en avskjedsturné i høst (Foto: Peter Gehrke/Kent.nu)

Kent takker for seg med et nytt album i mai og en avskjedsturné i høst (Foto: Peter Gehrke/Kent.nu)

«Sista albumet. Sista turnén» kunngjorde Kent på sin nettside mandag, med datoen 17. desember 2016 innrisset som bandets endelige farvel. I Norge finner avskjeden sted i oktober, med konserter i Bodø (05.10), Trondheim (15.10), Stavanger (21.10) og Oslo (22.10).

Etter 26 år sammen kom beskjeden om at Joakim Berg og hans tre venner i Kent gir seg etter høstens turné, med aller siste konsert planlagt til Tele 2 Arena i Stockholm 17. desember. At kunngjøringen var velregissert i form av en kryptisk og symbolmettet video på nettsiden, står i stil med det Kent vi opp gjennom årene har lært å kjenne. Litt private, litt fjerne, men alltid på hugget og alltid med kontroll.

Gir seg på topp

Derfor føles det også naturlig at bandet legger opp nå, mens de fortsatt kan sies å være på topp. Riktignok nådde de en slags kulmen da de i 2002 ga ut mesterverket «Vapen & ammunition» og sommeren etter fylte (billettene forsvant på to timer) Stockholm Stadion med 33.000 fans kledd i hvitt. Da hadde Kent etablert seg som det største nordiske rockebandet uten å miste kred. Det er det ikke alle forunt å oppleve!

Skal vi leke litt med tallsymbolikk, kan vi her gjøre et poeng av at Stockholm Stadion-konserten kom 13 år etter bandets spede start i Eskilstuna, og at det har gått nye 13 år siden da, når Berg & Co til høsten tar sitt farvel. Men jeg tviler sterkt på at akkurat det var utslagsgivende da de bestemte seg for at NÅ får det være nok.

Been there, done that

Trolig handler det om så mye enklere som hva skulle Kent egentlig ellers gjort? De har gått hele veien, fra små klubbkonserter til utsolgte stadionshow. Fra en albumdebut («Kent», 1995) som ikke så mange fikk med seg til plateslipp som er blitt megastore begivenheter.

Underveis har de i tillegg vunnet flere svenske Grammis enn noen andre rockeband, foruten at de til og med har sin egen vin («Kent Edizione»). Legg til dette at de halvveis i sin plateferd forlot den gitarbaserte sounden til fordel for en mer synth- og keyboardteppelagt lyd, uten å miste verken egen identitet eller omverdenens respekt.

For en gammel kompisgjeng som i tillegg synes å foretrekke det rolige familielivet langt unna catwalks og røde løpere kan sannheten derfor være så enkel som at livet i Kent ikke lenger bød på noen fristende utfordringer. De kunne sikkert fortsatt på album-turné-tredemøllen noen runder og år til, men kanskje uten å komme noe lenger.

Avskjedsalbum i mai

«Det här är slutet för att de bästa av alla gårdagens och morgondagens fester har ett avsked i seg», skriver Kent på sin nettside. En enklere måte å uttrykke det på er at alle fester har sin slutt, og at det er best å slutte på topp.

Det er riktignok ikke alltid like lett, slik alle som har våknet redusert etter et unødvendig nachspiel har erfart. Nå forlater Kent sin egen fest, med stolthet og respekt intakt. Eller for å si det med tittelen på deres siste album som slippes i mai, «Då som nu för alltid».

Av Leif Gjerstad

Les også: Kent og kjedsomhetens våpen (arkivintervju fra 2002)