Kjartan forteller om: «Blodig alvor Na Na Na Na Na»

Platecover_Dumdum_Boys_Blodig_Alvor-300x300Blodig alvor Na Na Na Na Na (1988)

Bandet: Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen. Persi Iveland, Sola Johnsen

Produsent: Roger Valstad

Studio: Nidaros (Trondheim)

Plateselskap: CBS

Blodig alvor kom som best på 14. plass på VG-lista og fikk en Spellemannpris for «beste rockplate»

 

Kjartan Kristiansen forteller Leffe om innspillingen av Blodig alvor-albumet:

Alltid litt spesielt med en debutskive, men som gjeng hadde vi spilt sammen lenge, fra Wannskræk-dagene. Da vi skiftet navn var det fordi vi følte vi ikke kom særlig lenger, det var for mange som hadde litt for fastlåste forestillinger om hva Wannskræk skulle være. Som Dumdum Boys fikk vi friere tøyler, og da flere plateselskap tente på en demo vi hadde sendt dem, tenkte vi det ville bli en smal sak å spille inn plata. Men vi tok feil. Og mye av skylda – eller æren, om du vil – for det hadde Roger Valstad.

Egentlig lå det an til at Svein Tørstad, som hadde spilt inn noe både med Wannskræk og Dumdum, skulle få produsentjobben. Det var jo han som hadde produsert demoen som fikk selskapene interessert. Men så døde han på en repøvelse i militæret, og valget falt i stedet på Valstad. Kanskje et litt merkelig valg, siden jeg hadde kranglet med ham på samleskiva «Party Terror». Da var jeg produsent og han tekniker, og han var helt oppgitt over hvor uproffe vi var. Og jeg var like oppgitt over hvor firkanta han var. Alt han sto for stred mot pønkeestitikken. Så vi kranglet mye. Veldig mye.

At vi likevel valgte Valstad skyldes nok mest at vi ikke kjente noen andre, foruten at han hadde jobbet med blant andre Knutsen & Ludvigsen. Dessuten var han en knakandes fin fyr. Men han var også nøye, sinnsykt nøye, og det gjorde oss jævlig frustrerte underveis. Vi hadde regnet med en pønka og kjapp 1-2-3-4-innspilling, men i stedet tok det måneder, fordi Roger var så fryktelig nøye på alt. Men når jeg i dag hører på plata, hører jeg at han gjorde en veldig god jobb. Han var grundig, detaljene sitter og plata fikk skikkelig god lyd.

Når det gjelder låtene scorte vi på at vi hadde spilt sammen lenge. Mange av sangene på Blodig alvor-skiva hadde vi spilt tidligere, og kutt som «Fant Frimann», «Arme riddere», «Kunne vært verre» og tittelkuttet hadde vi allerede lagd demoer på. «Blodig alvor»-låten syns jeg for øvrig fortsatt er skikkelig fin!

Fordi Valstad mente vi var så uproffe dro han også inn noen andre musikere i studio, for å hjelpe oss. En av dem var Ivar Gafseth, som hadde spilt i Difference og seinere ble kjent med tv-kalendergruppa Travelin Strawberries. Han la på litt hammond på plata, og var så fornøyd at han sa at han vanligvis ville være anonym når han bidro som studiomusiker, men denne gangen skulle han «døtte meg ha navnet sitt på skiva»! Det fikk han.

Les også: Dumdum Boys «Splitter pine» 

Legg igjen en kommentar