Steve Earle: Krigen dreper ikke engasjementet

(intervju opprinnelig  publisert i 2003)

Steve Earle har vært en av artist-USAs mest markante motstandere mot Bush-regimet og Irak-krigen. Samme kveld som han sto på scenen i Oslo, startet USA krigen.

Steve Earle synger mot Bush- og Irak-krigen i Wahsongton D.C. i 2003. (Foto: Wikipedia Commons)

Steve Earle synger mot Bush- og Irak-krigen i Wahsongton D.C. i 2003. (Foto: Wikipedia Commons)

-Det kom ikke uventet, men det var likevel fryktelig å våkne torsdag til beskjeden om at Irak-krigen var i gang. Det forbauset meg også litt at USA begynte bombingen noen timer før den endelige tidsfristen var ute, sier Steve Earle (48) til Bergens Tidende.

Torsdag kveld spilte Steve Earle & The Dukes i Oslo, og da vi intervjuet ham på Rockefeller noen timer før konserten, var forsterkere og trommesett utstyrt med svære ”No Iraq War”-banderoller. De dropper han trolig på resten av turnéen, , siden Earle mener at effekten er borte nå som krigen er et faktum.

Respektert og respektløs

Siden debuten med ”Guitar Town” i 1986, har countryartisten Steve Earle etablert seg som en av USAs viktigste og mest respekterte låtskrivere. Og kanskje også respektløse. For som sosialist er han på kollisjonskurs med mange i sitt hjemland, ikke minst innenfor countryen, hvor redneckfaktoren ifølge texaneren Earle fortsatt er høy. Derfor er også hans sanger svært sjelden å høre på amerikanske countrystasjoner.

-Amerikansk countryradio har aldri likt meg, men det handler ikke bare om politikk. Også musikalsk er de så konservative og kommerse at de fleste gode countryartister har problem med å slippe til. Heldigvis har rockstasjoner et mer avslappet forhold til meg, forteller Steve Earle som bokstavelig talt har sunget ut sitt engasjement gjennom hele sin karriere.

I sin ungdom var det kampen mot Vietnam-krigen som sto på programmet, mens kampen mot dødsstraff, fattigdom, rasisme og landminer har stått sentralt i de seinere årene.

Forræder

En av hans låter på fjorårets album ”Jerusalem” var det likevel få som torde å spille. For bare et år etter 11. september var ”John Walker’s Blues” for drøy kost for patriotiske amerikanere. Earle ble boikottet og kalt forræder da han i stedet for å fordømme den amerikanske taliban-soldaten, prøvde å skildre Walkers liv fra ungguttens eget ståsted.

-Jeg er motstander av alle voldshandlinger, og sangen er ingen anerkjennelse av Talibans gjerninger. Men i stedet for å bli med på det amerikanske hylekoret om hevn, lånte jeg John Walker min stemme. Jeg har en sønn på samme alder som ham, og brukte min farsrolle som innfallsvinkel til å skildre John Walkers liv og tanker. Jeg er veldig stolt av den sangen, uttaler Steve Earle som er meget kritisk til sin egen president.

Han legger ikke skjul på at han mener at George W. Bush kom til makten ved valgfusk.

-Han fikk ikke flest stemmer, så det blir feil å si at han representerer majoriteten i USA. Men forfatningen gjorde det mulig for ham å komme til makten, og da spiller det mindre rolle hva jeg måtte mene. Nå er han USAs president, og det er det vi må forholde oss til. Det amerikanske folket er ikke ondsinnet, men vår president er en meget farlig mann, med amerikansk verdensdominans som klart mål. Det skremmer meg.

Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i Bergens Tidende mars 2003)