Kvinner som forsvinner

(anmeldt på oppdrag for Bok365.no)

JØRN LIER HORST

«Katharina-koden»

380 sider

Gyldendal forlag

Jørn Lier Horst og hans politietterforsker William Wisting bryter ikke akkurat ny mark med sin nye bok. Til gjengjeld framstår historien som så troverdig at det fortsatt er en glede å følge Wisting & Co i deres nitidige arbeid.

Etter debuten i 2004 har tidligere etterforskningsleder Jørn Lier Horst markert seg som en av våre fremste og mest prisbelønte krimforfattere – og William Wisting som en av våre mest trofaste politibetjenter. «Katharina-koden» er således den ellevte i rekken med den sympatiske førstebetjenten fra Vestfold som synes å ha det meste på stell.

Som etterforskningsleder opplevde Horst selv i sin tid å jobbe med en drapsgåte som forble uløst. Det danner utgangspunkt for årets Horst-krim, ved at «Katharina-koden» i dobbel forstand kretser rundt så kalte «cold cases», uløste forsvinnings- eller drapssaker som blir nedprioritert i mangel av nye ledetråder som kan føre politiet videre.

Sporløs forsvinning

En slik sak har plaget Wisting i 24 år, da den unge kvinnen Katharina Haugen forsvant sporløst fra sitt hjem. På senga lå en ferdigpakket koffert og på kjøkkenbordet et ark med noen tallskriblerier som mest sannsynlig var en kode. Men for hva, og forsvant Katharina frivillig eller ble hun utsatt for en ulykke eller forbrytelse?

Katharinas ektemann Martin blir raskt mistenkt, men har alibi og blir sjekket ut av saken. Når ingen heller klarer å knekke koden på kjøkkenbordet står politiet uten spor, og saken ender som en cold case» som støver ned i arkivet. Bortsett fra at førstebetjent Wisting aldri helt klarer å slippe saken. Med jevne mellomrom henter han fram mappene og permene, i håp om at han skal oppdage noe som tidligere har unngått hans øyne.

Hva skjedde med Nadia?

Jørn Lier Horst er tilbake med en ny William Wisting-krim. (Foto: Jesper Magerøy/Gyldendal forlag)

Men det stopper ikke der. Ikke altfor langt unna ekteparet Haugens bolig ble lokalsamfunnet rystet av en annen forsvinningsgåte, bare et par år før Katharina forsvant. Den unge jenta Madia Krogh forsvant i sinne fra en fest, og dukket aldri opp igjen. Nadias kjæreste, som var på festen og ble sett forlate huset like etter Nadia, blir raskt mistenkt for å ha noe med forsvinningen å gjøre, men også han blir nokså raskt sjekket ut av saken.

Uten livstegn fra Nadia er det lite som tyder på at hun forsvant frivillig. Og når heller ingen andre spor dukker opp etter henne, styrkes politiets hypotese om forbrytelse. Men uten spor står politiet også uten mistenkte gjerningsmenn for den trolige forbrytelsen. Også Nadia forblir sporløst forsvunnet og ender opp som en cold case i politiets arkiver.

Den tidsmessige og geografiske nærheten mellom stedene hvor de to kvinnene forsvant, får den nye etterforskningslederen Adrian Stiller i Kripos spesialgruppe for Cold Cases til å lure på om de to sakene kan ha noe samband.

Far og datter

Dermed blir sakene plukket fram på nytt, og Wisting får igjen anledning til å dykke ned i den 24 år gamle saken som han egentlig aldri helt har forlatt. Men denne gangen får han følge av sin datter Line, som i egenskap av VG-reporter er blitt satt på saken etter at Stiller har lokket avisa med i et «eksklusivt samarbeid». I et utspekulert grep sørger Stiller dessuten for at både far og datter Wisting på hver sin kant jobber med samme sak, lenge uvitende om hverandre.

Slik får vi følge utviklingen i etterforskningen både i Katharina- og Nadia-saken parallelt, i kortkorte kapitler som veksler i fokus og nærmest funker som snapshots av far og datter Wisting, etterforskningsleder Stiller og Katharinas enkemann Martin Haugen. Kjappe situasjonsbilder som likevel viser nok til at nysgjerrigheten pirres og trekker leseren videre.

Med åpne kort

Sin vane tro spiller Horst også i «Katharina-koden» med åpne kort. Det betyr at vi tidlig får kjennskap til den mistenkte, og at det utover i boka derfor ikke så mye handler om «hvem?» som om «hvorfor og hvordan?».

Dette grepet betyr at de store overraskelsene uteblir og dermed også noe av spenningen i klassisk krim-forstand.  Det oppleves likevel i liten grad som noe særlig savn, fordi Horst inviterer leserne inn i etterforskningen på en troverdig måte som belyser arbeidsmetoder og underveis genererer en annen type spenning.

Og ja, det er dessuten litt befriende å lese om en etterforsker som ikke har alkoholproblemer eller andre indre demoner som tyter ut av boksidene. Både Wisting og Horst er hel ved.

Av Leif Gjerstad

 

Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for Bok365.no, og ble publisert der 24.08.2017. Anmeldelsen, slik den står i Bok365, kan du leser her: Med Wisting på gamle spor

 

Legg igjen en kommentar