Han insisterer på at han ikke er en politisk artist, men støtter aktivt Bernie Sanders i den amerikanske presidentvalgkampen. Onsdag 4. november spiller Steve Earle i Oslo.
– Som sosialist ser jeg Bernie Sanders som mitt lands store håp. Han er den eneste presidentkandidaten som virkelig bryr seg om de enorme sosiale forskjellene i USA. Han bringer en ny visjon for hvordan vi kan trygge eksisterende og skape nye arbeidsplasser, han er opptatt av miljøkampen og han tror på en økonomisk utjevning av godene. Han er opptatt av mye av det samme som jeg er. Så ja: Jeg støtter Sanders, bekrefter Steve Earle ivrig.
Ikke at akkurat det er noen større hemmelighet. På den (i amerikansk målestokk) venstreradikale presidentkandidatens hjemmeside står Steve Earle oppført som en av flere artister og andre kulturutøvere som offisielt støtter Sanders, og for de som ikke gidder sjekke Sanders nettside holder det med å se på gitaren til Steve Earle. Den har de siste månedene vært pyntet med en Bernie Sanders-button.
Låtskriver, ikke politiker
Likevel hevder Steve Earle altså at han ikke er en politisk artist?
– Jeg er en låtskriver. Og sjekker du min katalog så vil en vareopptelling vise at jeg har skrevet langt flere kjærlighetssanger enn politiske låter. Men samtidig er jeg et politisk engasjert menneske, og siden jeg skriver om det som opptar meg, blir det også en del politiske låter, forklarer Earle som nylig ga ut låten «Mississippi, It’s Time». På den kritiserer han staten Mississippis beslutning om å beholde sørstatsflagget, som mange mener symboliserer hvit overmakt og rasisme.
– Etter alt som har hendt den siste tiden, er det på tide å fire det flagget for godt, fastslår Earle. At han valgte å legge ut låten på nettet i september, kort tid etter at striden for alvor blusset opp, tilskriver han delvis Crosby, Stills, Nash & Young.
– Rett etter at fire studenter ble drept av nasjonalgarden ved Kent University skrev Neil Young «Ohio», og få dager seinere var den utgitt. Slik kan musikk brukes, og det inspirerte meg som låtskriver, den gangen jeg selv var i startfasen.
Country og blues
Ohio-drapene fant sted for 45 år siden. Neste år feirer Steve Earle 30-årsjubileum som plateartist. Da kom han med debut-LPen «Guitar Town», som slo ned som en bombe i countryverden og i dag regnes som en klassiker innen «moderne country».
– Det var der min karriere startet, og jeg har mye å takke den plata for. Jeg spiller fortsatt en del låter fra den på konserter, men ikke utifra takknemlighetsgjeld, men fordi jeg fortsatt er oppriktig glad i de låtene, forteller Earle.
En kikk på Setlist.fm antyder at Earle-konserter gjerne har 3-4 låter fra debutalbumet på menyen. Repertoaret på årets turné er likevel mer bluespreget, som en naturlig følge av at 60-åringens siste album «Terraplane» som kom sist vinter var et bluesalbum.
– Blues har alltid vært en viktig del av meg og hva jeg har gjort. Jeg har spilt inn mange blueslåter, men aldri et ordentlig bluesalbum. Ikke før nå. Det bare føltes riktig. Det var på tide, fastslår Earle.
Mye å ta igjen
«Terraplane» er Earles 15. studioalbum. Foruten platene, har Earle også gitt ut en roman og en novellesamling, samtidig som han har medvirket i tv-serier som «The Wire» og «Tremé» og i tillegg hatt noen filmroller. Ikke verst for en fyr som i altfor mange år brukte mesteparten av tida til å jakte på neste skudd.
– Vel, i dag er det 20 år siden jeg ble «clean», og det å være produktiv har vært et ledd i rehabiliteringen. Det er viktig å ha noe å gjøre, og hva annet kunne jeg ha gjort? Dessuten sløste jeg bort så mye tid mens jeg var på kjøret at jeg har en del å ta igjen, kommenterer Steve Earle.
Samtidig understreker han at han i dag «disiplinerer sin tid» bedre og annerledes enn før.
– Jeg har en liten sønn på fem år, og det er viktig at jeg får litt tid med han.
Hisser seg opp
Sønnen har han med singer/songwriter Allison Moorer, som han i fjor ble separert fra. Hun var hans sjette kone (i hans syvende ekteskap), og med en tidligere kone har han Justin Townes Earle (33). Sønnen er også artist og har vært i Norge flere ganger, både sammen med faren og på egen hånd.
Men da Justin var liten, forlot Steve kona og sin lille sønn, slik at kontakten i flere år var liten. Noe som har resultert i de to Justin Townes Earle-albumene «Single Mothers» (2014) og «Absent Fathers». (2015). Dette er åpenbart et sårt punkt for Steve Earle, for når vi spør om hans kommentar til platene hisser han seg tydelig opp. Det hjelper heller ikke at vi prøver å mildne utsagnet, ved å klargjøre at Justin, da vi snakket med ham sist vinter, presiserte at forholdet til faren i dag var bra og at «Absent Fathers» er ment mer generelt enn som spesifikk kritikk av faren.
– Hvorfor spør du om det? Hvilken rett har du til å stille et slikt spørsmål? Forholdet mellom Justin og meg er fint, og jeg ser ingen grunn til å besvare et slikt spørsmål. Hva jeg måtte mene har ingen andre enn Justin og jeg noe med, og hadde jeg svart ville det blitt feil uansett hva jeg hadde svart, tordner Steve Earle.
Men han roer seg kjapt når vi beveger oss videre og spør om framtidsplaner. Som nærmest inkluderer en duettplate sammen med Shawn Colvin.
– Den kommer til vinteren, men i tillegg jobber jeg også med en ny plate på egen hånd. Det er likevel for tidlig å si noe om hvilken vei den vil ta.
Av Leif Gjerstad
Les også: Steve Earle – vital 60-åring
Les også: Justin Townes Earle – Single mødre og fraværende fedre
Les også: Steve Earle på rusfri opptur (arkivintervju fra 1997)
Les også: Krigen dreper ikke engasjementet (arkivintervju fra 2003)
