Mellom blomsterbed og tornekratt 

(Intervju første gang publisert september 1992)

Etter mange år i manesjen debuterer Claudia Scott nå som soloartist. (Foto: Rune Stockmo)

Oslo: I drøye ti år har vi sett og hørt henne. På klubber, på fjernsyn og på plate. Aller helst sammen med Casino Steel, periodevis også med Ottar «Big Hand» Johansen. Men selv om hun «alltid» har vært der, er «Flowers And Thorns» Claudia Scotts første plate på egen hånd.
– Det er ingen grunn til å forhaste seg. Skal du spille inn en plate, bør du ha noe å si. Etter ti år som artist er jeg blitt moden, har lært faget og etter hvert også følt et behov for en soloplate, forklarer Claudia Scott og lar blikket sveipe nedover Karl Johan i retning Studenterlunden. Vi sitter på toppen av Grand, og Claudia suger inn et bybilde som ikke er dagligdags for henne lenger. For fire år siden pakket hun kofferten og meldte adresseforandring – til Los Angeles.

– Jeg bor nå i Venice, like ved beachen hvor hippiene har holdt stand helt siden 60-årene. Her har de overvintret og dyrket sin tilbakelente livsstil i fred, og det passer meg i grunnen ganske godt. Jeg har aldri likt stress no’ særlig.

Forandring fryder

Det var behovet for forandring som førte til at Claudia sammen med Casino Steel dro til L.A., etter duoens CD «Scott & Steel» i 1988. Casino vendte hjem etter et år, men Claudia er blitt værende.

– Og trives utmerket. Jeg ønsket nye utfordringer og beitemarker, og det har jeg fått «over there». Selv med en britisk far, har mine musikalske røtter alltid ligget i USA. Europop har liksom aldri vært min store kjærlighet, smiler Claudia som dro dit mer av hjertets lyst enn med stjerner i blikket.

-Å dra til USA for å bli kjent og rik er som regel bare bortkastet energi. Der er det mer enn nok av folk som sulter fra før av. Jeg har brukt det meste av tida til å komponere, fra tidlig om morgenen til seint på dagen. Og når jeg har spilt på klubber, har det vært løse og spontane greier sammen med amerikanske venner.

Claudias stempel

«Flowers And Thorns» er innspilt i Los Angeles, og foruten å være ene- eller medansvarlig til alle låtene, har Claudia også produsert CDen sammen med Harald «Money Talks» Wiik (lillebror til Øystein). «Flowers And Thorns» bærer i aller høyeste grad Claudias stempel.

– Noen låter har ligget klare lenge, mens andre er av nyere dato. Det viktigste er imidlertid at jeg visste hva jeg ønsket å få fram i sangene. Harald og jeg hadde samme visjoner og lagde så skikkelige demoer på forhånd, at jeg aldri har vært så godt forberedt ved noen plateprosjekt, forteller Claudia som blir mer usikker når hun selv skal beskrive «Flowers & Thorns».

– Kan vi ikke bare nøye oss med gitarbasert, feminin rock?

Den ukjentes privilegium 

– Det har vært en klar fordel å bo i Los Angeles og jobbe med amerikanske musikere på denne plata. Ikke nødvendigvis fordi alt er så mye bedre der, men fordi ingen kjenner meg. Når jeg treffer andre musikere stiller de uten bestemte oppfatninger om meg, og det gir meg større musikalsk frihet, påstår Claudia som ikke har noen øyeblikkelige planer om å flytte tilbake til Norge.

– Jeg er priviligert som har et yrke hvor jeg kan reise forholdsvis fritt. Selv om jeg har bodd fire år i L.A., har jeg med jevne mellomrom vært på besøk og turnert i Norge. Og for framtida kan jeg godt tenke meg å bo litt her og litt der, avrunder Claudia før hun vender tilbake til øvingslokalet. En omfattende Norges-turné med start i oktober venter og må øves inn.

Av Leif Gjerstad

(Intervju første gang publisert i NTB september 1992)

 

Legg igjen en kommentar