Melodiøs melankoli for nattfugler

(intervju opprinnelig publisert 1995)

Livet ble lettere da de skiftet navn fra Hashbrowns til Midnight Choir, forteller trioen. (Foto: www.midnightchoir.org)

Livet ble lettere da de skiftet navn fra Hashbrowns til Midnight Choir, forteller trioen. (Foto: www.midnightchoir.org)

Oslo: – Som Hashbrowns ble vi nektet en spillejobb i Skien, og på Gamla i Oslo ble betjeningen hudfletta av en fyr fordi klubben slapp til «sånne dop-romantikere som oss». Livet er blitt lettere som Midnight Choir, konstaterer Paal Flaata (26), Atle Bystrøm (24) og Ron Olsen (21) med et smil.

Etter å ha gledet roots-interesserte i Oslo og Grenland-distriktet med et utall konserter de siste par årene, presenterer trioen seg nå for resten av landet med det velklingende debutalbumet «Midnight Choir».

– Vi er ikke køntri og ikke blues, men melodiøs gitarrock med en dæsj soul og mye melankoli, sier bandet når NTB spør dem om hjelp til varedeklarasjon.

Vokalist/gitarist Flaata sang i sin tid i Memphis News (Stephen Ackles’ nåværende backingband) og deretter i duoen Paal & Pål, før han for drøye to år siden traff brødrene Bystrøm (gitar) og Olsen (bass) i hjembyen Skien.

Derfra gikk ferden videre til livet som gatemusiker i Oslo, før de – som Hashbrowns – tok med seg musikken og instrumentene sine inn på hovedstadens roots-klubber.

– Hashbrowns var et artig navn som vi trivdes med, men som skapte litt for mange gale assosiasjoner. Det er visst ikke alle som vet at «hashbrown» på engelsk tilsvarer noe så uskyldig som potetstuing, flirer Atle.

– Og når vi først skulle skifte navn, syntes vi Midnight Choir passet godt. Navnet skaper en stemning som kler musikken, samtidig som vi alle tre er utpregete nattugler, tilføyer Paal Flaata.

Isaak og Elvis

Mens det er Atle Bystrøm som skriver mesteparten av bandets materiale, er det Paal Flaatas stemme og sceneshow som har skaffet bandet mange fans i Oslo og Skien. Som referanse til Flaatas stemme – og i og for seg også gruppas musikk – er ofte Chris Isaaks navn blitt trukket fram.

– Skal folk først bruke referanser, så er det helt ok med Isaak. Jeg har digget ham i mange år, kommenterer Flaata som likevel trekker fram Elvis som sin aller største helt.

– Jeg gikk på barneskolen da han døde, men aldersforskjellen betyr ingenting. Han har noe helt spesielt, og hans spekter som artist gjør at alle har noe de kan lære fra ham. Derfor var det både en ære og stor glede å få være med på P4s «Elvis-60 år»-feiring sist helg. Dessuten var vi jo i flott selskap, med så mange andre gode og kjente artister, smiler Flaata som blant annet sang «Can’t Help Falling In Love» i hyllestprogrammet til Elvis.

Eget materiale

Også Atle og Ron trekker fram Elvis som en viktig inspirasjonskilde, men noen av «sjefens» låter er det imidlertid ikke blitt plass til på «Midnight Choir». Av de ti låtene er sju signert Atle (alene eller sammen med den amerikanske tekstforfatteren R.C. Finnigan og/eller Flaata/Olsen), mens de tre resterende er hentet fra Gene Clark, Richard Thompson og Katy Moffatt/Tom Russell.

– Jeg har skrevet låter så lenge jeg kan huske, men det er først de siste årene jeg har fått selvtillit nok til å bruke dem. Men også når vi fremfører andres låter, er målet å skape et uttrykk som er vårt eget, sier trioen.

Heller Austin enn Moss

For å skape denne «egne» stemningen dro Midnight Choir til Austin, Texas, hvor CDen ble innspilt i løpet av tre hektiske uker i fjor sommer.

– Det var ikke dyrere å spille inn der, enn om vi hadde gjort innspillingen i Norge. Dessuten er det jo litt kulere å være i Austin enn i Moss, fastslår trioen som også fikk med seg en spillejobb i Austin, på den velrenommerte klubben La Zona Rosa.

– Det er alltid noe spesielt å spille på nye, ukjente steder, men erfaringen som gatemusikere kommer godt med i slike tilfeller. Som ukjent på gata nytter det ikke å be om oppmerksomhet. Du må virkelig trå til og gripe den selv, og den erfaringen har vi hatt stor nytte av på klubbene, sier Paal som ofte har brukt kafebordene på Gamla i Oslo som «scenegulv».

– Det kan kanskje bli litt vilt noen ganger, og de siste par årene har tre gitarer blitt knust underveis. Men det er vel prisen vi må betale for å leve oss helt inn i musikken, avslutter Midnight Choir-vokalisten som legger ut på sin første skikkelige Norges-turne i slutten av februar.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert januar 1995 i NTB)

Legg igjen en kommentar