Musikalsk villblomst

(intervju opprinnelig publisert 1991)

Sister Rain, året etter at de ga ut «Wild Flowers Grow» (Foto: Sister Rain/Facebook)

Sister Rain, året etter at de ga ut «Wild Flowers Grow» (Foto: Sister Rain/Facebook)

Oslo: – Vi har spilt sammen i tre år, og trives godt med vår undergrunnsstatus. Det har gitt oss tid og mulighet til å gå fram i vår egen takt, og utvikle oss akkurat slik som vi ønsker, uten noe ytre press. Hvis vår nye plate «Wild Flowers Grow» når ut til et bredere lag enn våre to forgjengere gjorde, vet vi at det er oss de kjøper, og ikke en konstruert pop-pakke.

De fem medlemmene (Aslak Nygren, Eystein Hopland, Ulf Knudsen, Ivar Berge og Steinar Buholm) som utgjør Oslo-bandet Sister Rain er ikke i tvil. Deres to første plater ble godt mottatt i rock-miljøet, selv om salget for begge stoppet rundt beskjedne 1500ex. Dels fordi gruppa har holdt en relativt lav profil, og dels fordi tilknytningen til et lite selskap ofte skaper distribusjonsproblemer.

Sister Rain er fremdeles på det lille uavhengige selskapet Voices Of Wonder, og erklærer seg tilfreds med dette.

– De fleste band på store selskap vil hevde at de har full kontroll, men i mange tilfelle er det bare en illusjon. Det finnes altfor mange eksempler på det motsatte, på gode band som har endt opp som noen bleke og innholdsløse skygger av seg selv etter at de store selskapene kjører sitt løp. Vi unner oss en bedre skjebne enn det, sier Ulf Knudsen mens de andre nikker enig.

Psykedelisk åre

Bandet mener selv at deres nye plate «Wild Flowers Grow» er noe mer strukturert og adskillig nærmere live-sounden deres enn forgjengeren «Water In Tide» var. Men eventuelle forskjeller til tross, nøkkelordet til Sister Rain er fremdeles utpreget stemningsmusikk med en klar psykedelisk åre.

– Det er vel et uttrykk både for våre røtter og vår åpenhet til det indre landskap. Psykedelisk rock gir rom for en lekfullhet og assosiasjonsstrøm som fascinerer oss, forklarer Aslak som også ser det som et klart pluss at gruppa disponerer et eget studio.

Leker med idéer 



– Vi brukte åtte måneder på innspillingen av «Wild Flowers Grow».
Riktignok vil det være drøyt å påstå at vi jobbet effektivt hele denne tida, men det er likevel klart at det gjør det lettere for oss å leke med ideer inntil vi finner akkurat det vi er ute etter, sier Aslak mens Eivind tilføyer:

– Men neste gang skal det gå kjappere! Planen er å gå inn i studio igjen etter sommeren og ha neste plate ute før jul. For selv om vi brukte ganske lang tid i studio på «Wild Flowers Grow», var det aller meste av materialet klart på forhånd. Vi har i grunn alltid hatt en slags minimalistisk idé med bandet. Vi er ikke interessert i briljering, men ønsker å skrelle det ned til beinet. Og det er vel på denne fronten vi har utviklet oss mest siden starten. Etterhvert som vi er blitt mer samspilt og sikrere på instrumentene våre, har vi også klart å forenkle uttrykket noe.

Flere konserter 



Av praktiske og økonomiske grunner har Sister Rains konserter stort sett begrenset seg til Oslo og de større byene. Nå planlegger de imidlertid en litt større turne, samtidig som noen utenlandsjobber venter over sommeren.

– I første omgang Latvia. Kanskje ikke det mest typiske sted for en stor utenlandslansering, men moro blir det sikkert, smiler gruppa og forteller at kontakten som muliggjorde dette oppsto da de i fjor spilte noen konserter i Polen.

– Men postgangen og teleksene med Latvia har ikke vært overdrevent rask, så det er først nå som alt er klart, supplerer Ivar som også forteller at coveret til Sister Rains første LP til høsten kommer i en bok om og med 100 norske plateomslag.

– Og det er vi litt kry av, siden den visuelle innpakningen betyr ganske mye for oss. Med en som jobber med visuell design på heltid og to på deltid er dette en naturlig forlengelse av Sister Rain-konseptet. Og slik vi gjorde med debut-LPen, skal vi nå også lage en liten CD-boks til «Wild Flowers Grow», inneholdende trykk, en liten plakat og noen andre smågreier, avslutter gruppa før noen oppdager at klokka forlengst har passert 13.00, og det er på tide å oppsøke en kantine og få seg litt frokost.

Av Leif Gjerstad

(intervjuet ble opprinnelig publisert i NTB april 1991)

 

Legg igjen en kommentar