Musikk for kalde kvelder

Til helgen arrangeres Ice Music Festival i Geilo. (Foto: Ice Music Festival)

Oslo: Kanskje varmer den hjertet, men Terje Isungset trives best når musikken utstråler kulde. Denne helga arrangeres Ice Music Festival på Geilo.

Årets arrangement, som starter torsdag 9. og slutter søndag 12. februar, er den tolvte i rekken av Isungsets ismusikkfestivaler på Geilo. Der altså alt som spilles blir framført på spesialbygde isinstrumenter, fra isofon og ishorn via isbass og istrompet til istrommer og isperkusjon. Og noen til.

Det sistnevnte instrumentet trakteres for øvrig av Terje Isungset, som så vidt vites er den eneste profesjonelle ismusikeren i hele verden. Men også hans istid begynte et sted, og kan lettest knyttes til prosjektet «Frossen foss» på  Vinterspillene  i Lillehammer på 1990-tallet.

– Det var da ideen om å spille på instrumenter lagd av is dukket opp, og i 1999 fikk jeg testet det ut for første gang, forteller Isungset som ble så begeistret for å spille isperkusjon at han i 2006 tok det enda litt lenger.

– Før det hadde jeg spilt på isinstrument på litt spesielle steder og konserter, men stadig oftere stilte jeg meg spørsmålet hvor langt musikalsk kan man komme i en verden av is og snø? For å finne ut av det, måtte vi lage en festival hvor alt er is og snø.

Hyler mot månen

Ice Music Festival arrangeres alltid den helgen som ligger nærmest årets første fullmåne, og festivalens naturlige klimaks er Fullmånekonserten, som starter ved midnatt lørdag kveld. I år vil konserten bringe sammen samisk musikk med norsk og polsk ismusikk, med Isungset som en av musikerne.

Fra Polen kommer saksofonisten Grzech Piotrowski, som skal spille på en isofon som er under bygging når dette skrives.

– Vi er veldig spent på hvordan isofonen vil bli. Den vil naturlig nok ikke kunne likne på en saksofon i tradisjonell forstand, men konstruksjonen vil likevel være inspirert av saksofonen. Det blir spennende å høre hva slags lyder Piotrowski vil klare å få ut av isofonen, men en eller annen lyd klarer den sikkert å gi.

På grensen til det umulige

Terje Isungset er den eneste profesjonelle ismusikeren i verden. Denne helgen inviterer han til ismusikk på Geilo. (Foto: Emile Holba)

Isinstrumentene blir gjerne lagd uka før festivalen starter, og ifølge Isungset kan det ta fra tre timer opp til tre dager å lage et instrument. Avhengig av hva slags og hvor komplisert det er. Sentral i byggingen er den amerikanske isskulptøren Bill Covitz, som i samråd med musikerne utformer instrumentene som skal brukes.

– Det vi driver med er jo på grensen til det umulige, så det skjer selvsagt at instrumenter kollapser eller går i stykker før de er ferdigbygget. Det er noe man bare må akseptere kan skje, konstaterer Isungset og bekrefter at dette også stiller ekstra krav til musikerne.

– Når vi lager et isinstrument, blir det jo aldri nøyaktig som et vanlig instrument. Derfor er det viktig at musikerne ikke bare er dyktige, men at de også har evnen til å improvisere. De må være forberedt på og ha evnen til å takle uforutsette ting.

Været bestemmer lengden

Mange av konsertene er oppgitt å vare 45 minutter, men Isungset innrømmer at dette kun er et holdepunkt.

– Været betyr mye for utekonserter vinterstid. Er det kraftig vind eller 35 kuldegrader, nytter det ikke å spille i 45 minutter. Det ville verken musikere og publikum klare, så da må man kutte konsertene ned til 20-25 minutter. Men hvis det er passe kaldt og optimale forhold kan konsertene strekke seg opp til timen.

Isungset vedgår smilende at akkurat dette med lengden på konserter, er noe han har lært gjennom erfaringer opp gjennom årene.

– For musikere er det å få spille på isinstrumenter så spesielt at de færreste vil stoppe. Derfor sprakk vi kraftig på tidsskjemaet de første årene, men av hensyn til publikum er det jo viktig at vi holder oss innenfor rammen og slutter før kulden fester grepet på publikum.

Når instrumentene smelter

Som verdens eneste profesjonelle ismusiker har han hele kloden som sin tumleplass, og på turné har han en frysehenger (der instrumentene kan oppbevares) på slep. Marerittet hans er selvsagt varme og strømbrudd.

–  Tre ganger har jeg opplevd at instrumentene har smeltet og blitt til vannpøler. To ganger ved strømbrudd i et lager jeg har i London, og en gang her på Geilo. Da er det lite man kan gjøre annet enn å skaffe noen nye isblokker og hugge til nye instrumenter.

Varmegrader frykter han likevel ikke til helgen. Fornøyd konstaterer han at værmeldinga varsler «stabilt og godt vintervær, med rundt ti minusgrader på dagtid og litt kaldere på kvelds- og midnattskonsertene.

Av Leif Gjerstad

(For ordens skyld: Jeg kjenner ikke Terje Isungset, men hans bror Odd Isungset både kjenner jeg og har noe sosial kontakt med)

Legg igjen en kommentar