R.E.M. – I utakt med tida?

(intervju opprinnelig publisert 1991)

Med «Losing My Religion» som drahjelp, solgte «Out of Time« over fire millioner. (Foto: press photo/remhq.com)
Med «Losing My Religion» som drahjelp, solgte «Out of Time« over fire millioner. (Foto: press photo/remhq.com)

København: R.E.M. er ved flere anledninger blitt kalt 80-årenes beste band. Denne uka gir de ut sitt første album i 90-årene (og sjuende totalt), og selv om tittelen er «Out of Time» demonstrerer den amerikanske kvartetten med all ønsket tydelighet at deres dager som et rockens kraftsentrer ikke er talte.

– Men vi er «out of time», ler vokalist Michael Stipe og bassist Mike Mills hjertelig når vi treffer dem på et fasjonabelt Københavns-hotell.

– Da vi startet tidlig i 80-årene følte vi oss som del av en alternativ musikkbevegelse i USA. Sammen med mange andre band snudde vi ryggen til det etablerte rock-USA. Det var ‹oss mot dem», hvor vi ønsket å uttrykke andre musikalske verdier enn de som regjerte på de amerikanske salgslistene.

Millionsalg

Han gjør samtidig oppmerksom på at mens mange av bandets samtidige fra den gang er oppløst, har R.E.M. oppnådd millionsalg med sine to siste CDer, «Document» (1987) og «Green» (1988).

– 
Likevel føler vi oss som et musikalsk alternativ, for uten å ønske å være pretensiøse, kan vi ikke finne andre band som likner på oss. Vi har en egen sound som ikke er – og aldri har vært – helt i pakt med tida. Vi er «out of time»!

Forut for utgivelsen av «Out of Time» løp ryktene om at det denne gang virkelig var et helt nytt R.E.M. på gang. Det viser seg å både stemme og ikke stemme. På den ene sida har de en funky rapsekvens på et kutt og litt country-feel på et annet, mens strykere og keyboards har fått en mer dominerende rolle på bekostning av gitarene. På den annen side har de fremdeles den litt mystisk-mytiske melodiøse framdriften som lukter av det dype sør.

Fra sørstatene 



– Vi er fra Athens, Georgia. Vi er et sørstatsband som suger av historien, men på en annen måte enn de typiske sørstatsband. Hvorfor kan vi ikke forklare, mer enn at det må ha med den personlige kjemien å gjøre. Det er samspillet mellom oss fire som gjør oss til det vi er, sier Michael Stipe som siden sist har kjemmet sitt lange hår stramt bakover.

Stipe og Mills framhever begge livet i Athens som en vesentlig grunn til gruppas utvikling fra et ungt og lovende band til dagens lederposisjon.
Her har kvartetten Stipe, Mills, Peter Buck (gitar) og Bill Berry (trommer) levd og spilt sammen siden de startet R.E.M. i 1980. Og de bedyrer at det nære vennskapet fremdeles er intakt.

– Noe som ikke må misforstås dithen at vi er enige i alt. I studio kan vi være uenige i mangt, heldigvis. Du trenger kreative konflikter for å skape spennende musikk og ikke stagnere, presiserer Mills, mens Stipe supplerer med mer fakta om hjembyen:

– Athens er en søvnig liten by som passer oss perfekt. Her har vi kunnet utvikle vår egen identitet og holde på den mye lettere enn om vi hadde levd i New York eller Los Angeles. Der er det bortimot umulig å leve normalt uten stadig å måtte forholde seg til musikkindustrien. I Athens kan vi gå til kjøpmann på hjørnet og diskutere matpriser uten at noen bryr seg. Og for sikkerhets skyld har vi bannlyst telefaxen, mens posten bringes via eselryggen en gang i uka, fleiper Michael Stipe mens han ruller seg en røyk.

Gjestemusikere 



Ved siden av R.E.M., er B-52’s det mest kjente bandet fra Athens, og på «Out of Time» har de fått B-52’s Kate Pierson til å synge på to kutt.

– Vi har kjent henne i mange år, men det har ikke passet før nå, forteller Stipe og Mills som også har en grei forklaring på at de denne gang har brukt mange andre musikere på plata si.

– Vi ønsket å utvide lydbildet, og da trengte vi musikere som kunne bidra med noe vi ikke behersket. Samtidig har det noe med trygghet å gjøre. For noen år siden ville vi ikke våget dette, men nå er vi sterke nok til å bruke andre musikere og likevel vite at det er R.E.M. som kommer ut i andre enden.

Grøtete sang og kryptiske meldinger 



Da R.E.M.s første LP «Murmur» kom i 1983, ble den kåret til årets LP av Rolling Stone, mens folk oppfattet Michael Stipe som en mystisk særing som mumlet tekster ingen kunne forstå.

– Jeg har aldri følt meg sær, flirer Stipe. – Misforståelsen skyldes at det var vanskelig å gripe fast i mine tekster, og da var det bekvemt å feste mystiske merkelapper på meg. Men noen av tekstene var ikke ment å bli forstått. Noen ganger kan nonsens-tekster stå bedre til de musikalske visjonene enn verdens mest dypsindige strofer.

På de siste platene har Stipe imidlertid sluttet å mumle, samtidig som tekstene er blitt mer konkrete. Både «Document» og «Green» inneholdt mange tekster med klar politisk brodd. Det gjør derimot ikke «Out of Time», hvor mange av tekstene handler om kjærlighet.

– Jeg har aldri skrevet kjærlighetstekster før, og så derfor på dette som en stor utfordring, forteller Stipe og fortsetter:

– En annen grunn er at mange i USA etter «Green» betraktet oss som politiske aktivister.
Vi har mange meninger som i USA oppfattes som meget radikale, men vi har aldri ønsket å profilere R.E.M. som et politisk band. Vi har all respekt for de som velger å gå den veien, men vår musikk krever fokus på et litt annet nivå.

Slitsom turné

Foruten en del fremmede navn, viser lista over hvem som spiller hva på «Out of Time» at de fire R.E.M.-ene flere ganger har byttet instrument.

– Etter den 11 måneder lange «Green»-turnéen trengte vi nye utfordringer for å få opp gløden igjen. Turneen gikk bra, men 11 måneder. . . Aldri mer!

Stønner Stipe og Mills i kor. Og fastslår samtidig at det ikke blir noen ny turné på lenge. Dette året skal de skrive nye låter hjemme i Athens, før de til høsten går i studio igjen. Dessuten ryktes det om et samarbeid mellom R.E.M. og den tyske filmregissøren Wim Wenders («Paris, Texas»). . .

– Vi har snakket med ham, det er alt vi foreløpig kan si om dette. Nåja, jeg kan vel alltids avsløre så pass som at siden han er filmskaper og vi musikere, vil et eventuelt samarbeidsprosjekt nok dreie seg om film og musikk, flirer Mills før han og Stipe tar farvel og forlater rommet.

Men definitivt ikke ut av vår samtid.

(intervju opprinnelig publisert mars 1991 i NTB)

Av Leif Gjerstad

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *