Regn med gjørmebad i Roskilde!!!

Alt ligger til rette for en våt og gjørmete Roskilde-festival. Dette bildet er fra 2004. (Foto: Wikmedia Commons)

Det er meldt drittvær med masse regn i Roskilde fram til lørdag. Jeg vet hva det betyr. Å vasse i gjørme opp til livet og småfrossen merke at vannet finner veien inn under regntøyet. Men festivalledelsen kan slappe av. Det kommer ingen klage fra «en bekymret mor». Mora mi er ikke på Facebook.

Vi har de siste dagene lest rapporter fra Roskilde-festivalen, om såkalte curling-foreldre som bombarderer festivalen med bekymringsmeldinger for at deres små barn (i mange tilfeller sikkert over 20 år) grunnet været ikke bare har hatt trøbbel med å finne plass på campen, men i tillegg kanskje fryser litt.

Jeg skal være litt forsiktig med å hovere, siden jeg ankommer først på onsdag og har en god og varm hotellseng å sove i. Men ifølge festivalledelsen har disse klagene fra foreldre på den ene siden og festivalfolket på den andre blitt flere de siste årene, samtidig som terskelen for å klage er blitt lavere.

Kanskje har det bare å gjøre med at stadig flere lever sine liv på sosiale medier enn for bare noen få år siden, og at det da bare er naturlig at terskelen for å fyre av gårde en frustrert klage er blitt lavere. Kanskje skyldes det at foreldre har enda tettere elektronisk kontakt med sine barn enn før at klagen også for dem sitter løsere.

Men kanskje er det også slik en del kommentatorer hevder, at stadig flere av dagens unge er altfor vant med at foreldrene skal ordne opp i alt. Enten det handler om å bli kjørt til trening og fotballkamp eller å «overleve» på en festivalcamp langt unna foreldrene. Og hvis det er hold i den påstanden, så innbyr det til langt større bekymring enn om spørsmålet bare gjelder tørre klær og varme.

Ikke så imponerende

Skriver Leffe fra sin tørre plass på det varme hotellrommet. Men når dette leses har han sikkert tatt på seg både regntøy og slagstøvler for å kunne gjørmevandre fra scene til scene på festivalområdet. Mye tyder likevel på at det også blir tid nok til en øl og kanskje en lille én sammen med kolleger og venner inne på medieområdet. For årets Roskilde-program er langt fra så sterkt som vi kunne håpet. I hvert fall ikke når du ser på headlinerne. Det smeller liksom ikke like høyt med navn som Weeknd (onsdag), The XX (torsdag), Foo Fighters (fredag) eller Arcade Fire (lørdag) som tidligere års topper som Rolling Stones, Paul McCartney, Bruce Springsteen, Neil Young og Prince.

Men bevares, det er fortsatt mer enn nok å se, for noe av sjarmen med Roskilde-festivalen er jo nettopp at programmet er så stort og favner så vidt at det «alltid venter et godt band rundt det neste hjørnet». Og slik sett kan det være en fordel at de store supernavnene mangler. Det gir bedre tid til andre ting, og svært ofte er det de litt lenger ned på rangstigen som gir en de største opplevelsene. Dels fordi det er sultne artister med masse energi på vei opp, dels fordi du vet så lite om dem at sjansen for å få en overraskende wow-opplevelse blir tilsvarende stor.

Roskilde – dag for dag

Hvilke disse NN-overraskelsene blir i år er selvsagt umulig å si noe om på forhånd, men her er noen konserter spredt over de ulike dagene jeg har forhåpninger om kan bli bra:

ONSDAG – er som alle førstedager på Roskilde Festival nokså rolig. Men både kveldens headliner Weeknd og gamle gode Hellacopters frister, selv om den jeg gleder meg mest til er amerikanske Kevin Morby. 29-åringens album «Singing Saw» var et av dem jeg satte mest pris på i fjor, og selv om jeg ikke har fått hørt så mye på årets «City Music» forsterker førsteinntrykket av at vi her har en singer/songwriter som er verdt å følge.

TORSDAG – Jeg har tidligere signalisert at jeg har stor sans for den amerikanske countryartisten Margo Price. Hun spilte på Piknik i Parken i Oslo sist helg, men siden jeg ikke var i byen da står hun høyt på prioriteringslista i Roskilde torsdag. Foruten kveldens headliner The XX ligger torsdagen ellers an til å bli av det litt oldis-nostalgiske slaget. Med danske Savage Rose om ettermiddagen, Erasure på kvelden og The Jesus & Mary Chain seint på natta.

FREDAG – Programmet denne kvelden toppes av Foo Fighters, et band jeg har litt trøbbel med. I den forstand at det liksom ikke frister all verden å høre dem, men hver gang jeg har sett dem har de overbevist stort. Mer spent er jeg likevel på å se New Zealands nye store pophåp Lorde, som til tross for at hun bare er 20 år for lengst har markert seg internasjonalt og nå synes å få en ny opptur med det kritikerroste andrealbumet «Melodrama». Denne dagen spiller også en av mine favorittartister de siste par årene, Father John Misty, mens Karen Elson og alt-indie-folk-artisten (eller hva du nå vil kalle henne) Angel Olsen er to andre jeg svært gjerne vil ha med meg. Dessuten blir det spennende å se, Seun Kuti, sønnen til Fela håndtere både eget og farens materiale.

LØRDAG – Om en måned kommer Arcade Fires første nye album på fire år, «Everything Now», men allerede lørdag kan Roskilde-publikummet se dem på deres eneste konsert i Norden dette året. En singel fra det nye albumet er allerede ute, og tyder på at de fortsetter i velkjent terreng, selv om de muligens har blikket litt mer rettet mot dansegulvet. Stadionformatet har de uansett inne, så Orange Scene en lørdagskveld burde passe kanadierne. Før vi kommer så langt regner jeg også å få med meg den erfarne (men faktisk fortsatt på vei opp) countryartisten Aaron Lee Tasjan, bluegrassgjengen Lumineers og raplegenden Ice Cube. Så frister det med en litt dansk avslutning på festivalen, med først Baby Woodrose og deretter de gamle pønklegendene Sort Sol på Arena Scene. To band med energi og tilstrekkelig mange danske fans til at det kan ta av skikkelig på festivalens siste kveld.

De norske

Og norske? Dersom været blir slik som meldt frykter jeg at det for min del kan gå litt utover dem. Både Sigrid (torsdag) og Nils Bech (fredag) spiller så tidlig på dagen (ved 12-tida) at det spørs om jeg kommer meg fra hotellet til gjørmefeltet tidsnok. Kan jo bli tilstrekkelig mange timer i drittregn uansett, dersom man skal holde ut hele kvelden…

Også Blood Command og Jenny Hval spiller nokså tidlig på dagen, men Hval satser jeg i det minste på å rekke. Selvsagt også fordi jeg har hatt veldig sansen for hva hun har gjort de siste årene, både på plate og scene. Cashmere Cat spiller på kveldstid lørdag, så det kan jeg helt klart få med meg hvis jeg gidder. Men det var det da, gidder jeg?

Av Leif Gjerstad

Legg igjen en kommentar