Roky Erickson elsker tv og gamle låter

Roky Erickson elsker å spille gamle låter, og det er nettopp hva han skal gjøre på Rockefeller lørdag. (Foto: vimeo.com)

Roky Erickson elsker å spille gamle låter, og det er nettopp hva han skal gjøre på Rockefeller lørdag. (Foto: vimeo.com)

Roky Erickson trives best foran TVen hjemme i Austin, men bedyrer samtidig at han aldri blir lei av å spille «de gamle låtene».

Det siste vil den 68-årige kulthelten få anledning til å gjøre i fullt monn, når han lørdag stiller på Rockefeller i Oslo. På programmet står utelukkende låter hentet fra hans legendatiske 60-tallsband 13th Floor Elevator, framført med hjelp fra hans nåværende band Hounds of Baskerville. De kompet for øvrig Roky Erickson også sist han var i Norge, i 2013. Også da med mye gammelt på repertoaret. Eller for å være mer presis, av de 17 låtene han framførte på Rockefeller var hele syv hentet fra 13th Floor Elevator. Bare to var fra det bejublede comebackalbumet «True Love Cast Out All Evil», sammen med Okkervil River i 2010.

– Det var ordentlig gøy å jobbe sammen med Okkervil-gutta, og kanskje gjør jeg det igjen en dag. Jeg vet ikke helt, kommenterte Roky Erickson samarbeidet med, da vi traff han i forkant av Rockefeller-konserten våren 2013.

For de som kjenner Roky Erickson representerte comebacket også et varmende og gledelig friskhetstegn fra den psykedeliske pioneren med en heller tragisk livsskjebne. Med for stort inntak av LSD, scizofrenia-diagnose og tvunget psykiatrisk behandling med elektrosjokk som noen naturlige stikkord. Med påstander om at hans kropp var invadert av en marsboer og en vane å tømme naboenes postkasser og spikre opp all posten deres på veggen hjemme i egen stue som et par eksempeler på hans eksentrisitet.

Roky og Brian

Roky Erickson er ofte blitt sammenliknet med Brian Wilson. To unge musikalske genier som på hver sin kant preget 60-tallet, før psykiske lidelser plasserte dem på sidelinja – men begge har også frisknet til de seinere årene.

I Rokys tilfelle riktignok bare sånn noenlunde, for når vi snakker med ham er det tydelig at livet har satt sine spor. Med sviktende konsentrasjonsevne og en litt allmenn forvirring som to synlige tegn. Likevel helt uten bitterhet overfor politi og helsemyndigheter som med sine handlinger for over 40 år siden i høyeste grad bidro til Rokys tragiske skjebne.

– Du vet, livet mitt har vært virkelig bra. Jeg har hatt det fint, og i dag får jeg både spille sangene jeg elsker å spille for folk, samtidig som jeg har et fint liv hjemme i Austin. Der sitter jeg aller helst foran TVen eller lytter på radio sammen med kona. Eller spiller på min Xbox. Jeg har et flott liv, bedyrer Roky Erickson.

Usikre planer

Mer svevende ble texaneren da vi spurte om mulige nye plateplaner?

– Joda, jeg har tenkt på et nytt album og jobber med det. Men jeg vet ikke helt hva som skjer og aner ikke når det blir klart, svarte Roky Erickson uten at vi ble så mye klokere. Heller ikke om tilleggsopplysningen at han visstnok «gjorde en av de nye låtene» på radio nylig.

– Men jeg kan ikke huske hvilken låt det var eller hvilken stasjon som spilte den.

Skal vi tro Roky, vil en eventuell ny plate uansett ikke bli med Okkervil River, men med bandet han nå turnerer sammen med, Hounds of Baskerville.

Det er for øvrig frontet av hans egen sønn Jegar Erickson, som både på og utenfor scenen synes å ha påtatt seg oppgaven å passe på sin egen far. Og som under Oslo-konserten i 2013 viste en nærmest rørende omsorg og entusiasme for opphavet og hans musikk.

Inspirasjon fra bøker

Når vi snakker med Roky, hevder han at han fortsatt skriver nye låter, og at han får idéene og inspirasjonen til disse fra bøker.

– Jeg elsker Stephen King og leser mye av det han skriver. Så liker jeg bøker om overnaturlige greier og sånt som finnes i den ytre atmosfæren. Fascinerende, sier Roky Erikcson.

Det samme ordet bruker han også når han skal kommentere det at andre artister har lagd tributtplater, både i USA og her i Norge, med Rokys musikk.

– Det er en virkelig ære. Og når jeg innimellom hører noe av det på radio utbryter jeg alltid «Hei! De spiller en av sangene mine!». Det gjør meg glad.

Av Leif Gjerstad

Legg igjen en kommentar