En av de aller første platene LeffesLab anbefalte var Ryley Walkers «Primrose Green». Nå er Walker aktuell med ny plate, og vi anbefaler han påny. Faktisk er «Golden Sings That Have Been Sung» enda bedre!
Den 27-årige amerikaneren har vært veldig aktiv de siste årene. Bare det siste drøye året har Ryley Walker spilt tre ganger i Oslo (med de norske musikerne Julius Lind og Ståle Liavik Solverg), og 4. desember er han tilbake igjen. Denne gangen på John Dee.
Men selv om norgeskonsertene inngår i lange tilsynelatende «neverending tours» som går på kryss og tvers av både USA og Europa, har han likevel funnet tid både til å skrive og spille inn ny musikk. Den lovende debuten «All Kinds of You» kom i 2014, glimrende «Primrose Green» i fjor og nå er (tør vi si?) mesterverket «Golden Sings That Have Been Sung» akkurat sluppet. Med det bryter også Chicago-musikeren dagens trend, hvor mange artister gjerne bruker både tre og fire år mellom hver utgivelse. Men, som Walkers plater tydelig viser, har du kreativ flyt er det ingen grunn til å vente!
Videreforedling
For de som kjenner Ryley Walker vil «Golden Sings» ikke by på noen større overraskelser. Han har fortsatt ståsted i den delen av singer/songwriter-tradisjonen som trekker i litt småjazzete retning, med klare instrumenter, luftige arrangementer og uventede vendinger. Som tidligere kan Bert Jansch, John Martyn og framfor alt Tim Buckley også denne gang stå som passende referanser, hvis man skulle trenge noen.
Noe man egentlig ikke gjør. For siden sist har Ryley Walker for alvor vokst ut av sine forbilders skygge og står fram som en av vår tids aller mest spennende singer/songwriters.
For alt som var bra på «Primrose Green» er enda bedre på «Golden Sings That Have Been Sung». Som låtskriver viser han en ny modenhet og større spennvidde, og instrumenteringen med fortrinnsvis akustiske gitarer, dyp ståbass, piano og forsiktige trommer gir sangene rom til å utfolde seg, samtidig som arrangementene byr på nok lag med detaljer til å trekke lytteren inn i den walkerske sfæren.
Hjem til Chicago
Et landskap som denne gangen for øvrig har skiftet karakter fra de bølgende britiske engene til den delen av Walkers hjemlige Chicago med avant-trekk og røtter i byens vitale 90-tallsscene med artister som Tortoise og Jim O’Rourke et sted mellom rock, folk og jazz.
Selv om Ryley Walker står trygt nok på egne bein, har jeg likevel lyst å kaste inn enda en referanse. Uten at «Golden Sings» nødvendigvis likner særlig på Van Morrisons mesterverk «Astral Weeks» er det noe i holdningen til Walker, grepene han tar og de akustiske stemningene han framkaller som vitner om et klart slektskap mellom disse.
Og en varmere anbefaling kan man kanskje ikke gi en plate?
Av Leif Gjerstad
Les også: Tre plater for våren (Primrose Green-anmeldelse)
Les også: Ryley Walker: Folk, jazz og jam (intervju fra 2015)
Se video: Ryley Walker «The Roundabout»
»
Flere konsert- og plateanmeldelser
