Sivert Høyem i Paradise

Sivert Høyem har startet nytt band med tre briter. Fredag 27. oktober kommer debut-EPen og mandag 30. otkober starter turné i Sveits. (Foto: Rob Lewis/Clouds Hill)

Oslo/Hamburg: Etter mange år som soloartist har Sivert Høyem gjort bandmedlem av seg. Paradise kaller kvartetten seg, i dag slipper de EP og mandag er det turnéstart i Lausanne i Sveits, med Rockefeller i november som eneste norske stopp i denne omgang.

– Jeg har lekt med ideen om band lenge, og på et tidspunkt prøvde jeg også å omskape backingbandet mitt til et ordentlig band. Men er du soloartist er det illusjon å tro at dere kan bli likestilte. Du er sjef, uansett hvor demokratisk du prøver å få gruppa til å bli. Jeg aksepterte det, men etterhvert vokste ønsket om et likestilt band seg sterkere og sterkere, og til slutt førte det fram til dette, forklarer Høyem om veien fra soloartist til rollen som vokalist i Paradise.

På mange måter startet bandet backstage på Sentrum Scene i Oslo, etter en konsert med Marianne Faithfull for et par år siden. Der traff Høyem (41) Faithfulls gitarist Rob McVey (38) og de fant tonen så godt at de noen timer seinere hadde bestemt seg for å starte band.

– Vi hadde begge lyst å lage noe som var enkelt og direkte. Noe som var litt rått og hvor du kunne lukte ånden av «ekte» rock, hva nå det måtte være, utfyller McVey.

Analogt innspilt

Det kan man tydelig høre på bandets rykende ferske debut-EP «Yellow» som er spilt inn «på veldig kort tid» i Wales sammen med de to andre i bandet, trommis Rob Ellis og bassist Simone Butler. Sistnevnte kommer fra Primal Scream og havnet i Paradise via vennskapet til McVey, mens førstnevnte har jobbet mye sammen med P.J. Harvey. Og kanskje vel så viktig i denne sammenhengen: med Madrugada, på albumet «Grit».

– Da vi hadde alle ombord var vi klare for å lage et tungt og skittent rockesound, og det første vi skrev sammen var litt kantete og eksperimentelt. Det preger «Yellow», men underveis oppdaget vi kjapt at vi hadde sans for melankoli og melodier. Jeg tror derfor vi allerede på neste EP vil høres litt annerledes ut, sier Sivert Høyem.

Album i 2018

Så langt er de omlag «halvveis ferdig» med neste EP som trolig vil komme i mars, med et helt Paradise-album litt seinere i 2018. Høyem og McVey innrømmer at bandet fortsatt er så pass ferskt at det kan være farlig å si for mye om hvilken retning albumet vil ta. Men det de i hvert fall tør si sikkert er at det vil bli analogt innspilt, på tape og med et band som spiller sammen i studio. Samt med John Agnello som produsent.

– Både med Madrugada og som soloartist har jeg jobbet mye analogt, og når jeg i dag hører på mine gamle greier er det uten unntak de analoge jeg føler har best lyd og som har fanget uttrykket best. Det er mye du kan gjøre digitalt som er umulig analogt, men kanskje det digitale er litt for sofistikert for rock? I hvert fall føler jeg at noe lett går tapt digitalt, samtidig som framførelsen kommer klarere og sterkere fram analogt, hevder Høyem.

Politiske tekster

På «Yellow» trer også det politiske sinnet fram på en måte vi ikke har hørt fra Høyem tidligere. De peker på dagens situasjon som den enkleste forklaringen til at de ønsket å skrive noe med et politisk uttrykk.

– Jeg har aldri vært politisk i mine tekster tidligere, men vi lever i en kaotisk tid og det føltes naturlig å la det som skjer i samtida reflekteres i musikken. Dessuten jobbet vi med låtene på «Yellow» i de absurde månedene som først ga oss Brexit og så Trump, forklarer Høyem mens McVey beskriver sine rått støyende Paradise-gitarer som «en måte å avreagere på».

– Det som skjedde politisk i UK og USA gjorde meg utrolig frustrert, og jeg hadde et voldsomt behov for å få det ut.

Han bekrefter at det også gjorde godt å få det ut, samtidig som han røper en viss misunnelse overfor generasjonen før ham.

– På 1960-tallet var det et klima hvor det å koble engasjementet med musikk var mer naturlig enn det har vært for min generasjon. Vi har liksom aldri hatt – eller tatt – den muligheten før nå, sier McVey som ikke helt har kuttet båndene til det gamle 60-talls ikonet Marianne Faithfull. Over jul går Faithfull i studio med et nytt album, og McVey blir med som gitarist.

Mollstemt framtid

Selv om både Høyem og McVey vektlegger det politiske innholdet på «Yellow»-EPen antyder begge at det nok blir mer personlige og mollstemte stemninger på framtidige Paradise-plater.

– Det har uansett gitt mening å synge noe med mening utover det personlige, selv om det har vært uvant og vanskelig. Det har helt opplagt tatt lenger tid med disse tekstene for meg enn det jeg har vært vant med fra tidligere. Denne gangen har jeg vært nødt til å gå flere runder med versene før jeg er kommet i mål, innrømmer Høyem som beskriver samarbeidet med McVey som ikke helt ulikt det han hadde med sin gamle Madrugada-makker Robert Burås.

– Med begge har det vært slik at de gjerne er kommet med ideer og riff som jeg kan jobbe videre med, forteller Høyem.

Tuftet på tillit

Han bekrefter samtidig at han på denne fronten ikke har jobbet så tett med noen andre som Rob etter Robert.

– Å lage musikk og skrive tekster er så personlig at jeg har vanskelig for å samarbeide med folk jeg ikke kjenner godt. Samarbeidet må være tuftet på tilllit, hevder Høyem.

Det har han til McVey, men på et punkt vedgår han at tilværelsen i Paradise ikke alltid er like paradisisk.

– De andre tre bor i England, mens jeg bor i Oslo. Vi treffes og snakkes ofte, men det blir likevel noe annet enn å bo i samme by. Det er litt frustrerende med den geografiske avstanden, men det er bare slik det er, konstaterer Sivert Høyem på telefon fra Hamburg.

Det er der bandets plateselskap holder til, og det er der de legger finpussen på settet de nå skal turnere november-Europa med. Ett sett som Sivert Høyem bekrefter vil være kjemisk fri for gamle Madrugada-låter eller stoff fra Høyems solokarriere. Nå er det bare Paradise som gjelder.

Av Leif Gjerstad

PS! Paradise spiller på Rockefeller i Oslo fredag 17. november. Den utsolgte konserten blir mest sannsynlig den eneste med bandet i Norge før de ventelig vil gjøre festivalrunden til sommeren.

Les også: Madrugada: Nordnorsk melankoli (arkivintervju fra 1999)

Les også: Leffe, Robert og Roskilde; Minner på tiårsdagen av Madrugada-gitaristens død

Legg igjen en kommentar