Small Faces. Store sanger

Small Faces (Foto: Allmusic.com)

Small Faces (Foto: Allmusic.com)

Et av 1960-tallets største britiske band var Small Faces. Torsdag 6. august er det nøyaktig 50 år siden de debuterte med singelen «Watcha Gonna Do About It».

Ettersom tiårene er gått, har Small Faces muligens blitt dyttet litt lenger ned rangstigen over britiske 60-tallsband som minnes og hedres. Noe mange vil mene er veldig urettferdig, men som kan ha sin naturlige forklaring i at bandets platekarriere bare varte i fire hektiske år.

Da trakk vokalist Steve Marriott seg for å fronte Humble Pie, mens de øvrige tre fikk med seg Ron Wood og Rod Stewart i nyskapningen The Faces. De bandene får vi i denne sammenhengen bare la være, og oppsummere med de kjente ordene «Resten er historie».

Hør på Spotify: Tolv singler med Small Faces 

De vi mistet

Derfor kort tilbake til Small Faces. Av de fire medlemmene i Small Faces er  Kenney Jones faktisk den eneste som fortsatt er i live. Han spiller fremdels aktivt, og har ikke minst markert seg som Keith Moons erstatter på trommer, når The Who fra tid til annen legger ut på nye eventyr.

Men de andre tre har altså forlatt oss, av ulike grunner:

Steve Marriott, vokalist/gitarist som etter Humble Pie vel dessverre aldri fikk ordentlig orden på verken liv eller karriere. Døde i april 1991 i en husbrann, trolig på grunn av at han sovnet fra en sigarett.

Ronnie Lane, bassist/vokalist, som etter Small Faces og The Faces dannet sitt eget meget sjarmerende band Ronnie Lane’s Slim Chance. Ble seint på 1970-tallet diagnostisert med MS. Flyttet til Austin i 1984, hvor han fortsatte sin solokarriere så lenge helsa tillot. Døde i 1997.

Ian McLagan, pianist. Jobbet etter The Faces som leiemusiker for mange artister, fra Rolling Stones via Billy Bragg til Lucinda Williams. Ga også ut flere soloplater. Også McLagan flyttet etterhvert til Austin, hvor han bodde inntil sin død (slag) i desember 2014.

Vi markerer minnet av det lille store bandet på 50-årsdagen til «Watcha Gonna Do About It» med en video, fra et tv-opptak i 1966.

Av Leif Gjerstad