Stefan Sundström: Gullkorn i Babyland

(intervju opprinnelig publisert 1997)

Stefan Sundström (Foto: Wikipedia)

Stefan Sundström (Foto: Wikipedia)

Stockholm: Stefan Sundström gjorde glimrende reklame for seg selv i Norge med det rufsete vise/folkalbumet «Nästan som reklam». Nå er han klar med et nytt framstøt, med albumet «Babyland».

 

Sundström har de siste årene gått fra rocklivet med bandet Apache til en tilværelse som trubadur i Cornelis-land. Men ferden fortsetter på hans nye album, hvor Sundstrøm synes å rope «go west» – og til smektende steelgitar-toner lander i countryland.

Riktignok er det ikke tradisjonell country Sundtröm framfører på «Babyland», men inspirasjonen er det ingen tvil om. Og på platespilleren hjemme hos Stefan Sundstrøm på øya Färingsö utenfor Stockholm går det for tida mest i Hank Williams, Willie Nelson – og Marilyn Monroe!

– Venner av meg er visstnok litt forferdet, humrer Stefan Sundstrøm til NTBs utsendte.

– Jeg har jo aldri likt USA, og aldri brydd meg om Hank, Monroe og alt det der. Det er så mye sykt i det amerikanske samfunnet at bare tanken har gjort meg kvalm. Men nå skulle jeg faktisk gjerne reist over dit selv, til Hollywood for å sjekke om eldre amerikanske damer virkelig har blått hår!

Ny dame

At en akustisk gitarklimprende trubadur finner veien til Hank og Willie er ikke noe å bli forundret over. Men Marilyn Monroe?

– Hun er den nye dama i livet mitt! Jeg leste en fiktiv roman om henne og Kennedy, og selv om boka ikke var noe særlig, ble jeg mer og mer fascinert av henne. Og nå har jeg omtrent slukt alt som finnes å lese om henne, forteller Sundstrøm.

Om han har fått nye interesser siden sist, tviholder han likevel på sin rufsete framferd og småhese sang med tekster breddet med satiriske gullkorn.

– Det gir en mental trygghet å kunne slenge litt med leppa.

Spesielt som jeg i sangene kan dekke meg bak råtne og korrupte figurer som Rånald McDonald og andre, ler Stefan.

Med referanse til bråket med hamburgerkjeden som ikke satte pris på sangen om den råtne Rånald som lurte barn til å spise dødt kjøtt.

– Men det er ikke bare andre jeg slenger dritt om i mine sanger. Jeg jobber jo i en råtten bransje, og har vel selv til tider følt at jeg har prostituert meg. Så noen av satirene kan også fungere som skrekkbilder på mitt eget liv, hevder Sundström.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i NTB i august 1997)