Sterke saker: Red Hot Chili Peppers

(intervju opprinnelig publisert 1992)

Etter nesten ti år sammen har Red Hot Chili Peppers fått sitt store gjennombrudd. (Foto: Wikimedia Commons)

Etter nesten ti år sammen har Red Hot Chili Peppers fått sitt store gjennombrudd. (Foto: YouTube)

Oslo/Los Angeles: Om et drøyt år feirer Red Hot Chili Peppers tiårs-jubileum som plateartister. Det har imidlertid tatt noen år for sarte ganer å venne seg til deres kraftige musikalske krydder, og først med fjorårets kritikerroste album «Blood Sugar Sex Magik» nådde Los Angeles-bandet endelig langt ut over rockens kultkretser.

– Det har vel noe å gjøre med en gradvis utvikling. Vi er blitt bedre og folk er blitt bedre kjent med oss, konstaterer Red Hot Chili-bassist Flea på telefon fra Los Angeles. Han forteller uoppfordret at det er flott vær der borte, men virker ellers heller uinteressert i å snakke om Red Hot Chili Peppers og deres musikk.

– Den største utviklingen fra vår forrige (og fjerde) plate «Mother’s Milk» til «Blood Sugar Sex Magik» er sangene. De er nye, opplyser Flea – eller Michael Balzary som han heter i det sivile. Og for å utdype dette informerer han at fordi plata er innspilt på et annet tidspunkt enn tidligere plater, har den også fått et litt annerledes lydbilde…

– Det har tatt noen år for Red Hot Chili Peppers å bli kjent for det store publikum, men dere blir gjerne trukket fram som en av forgrunnsfigurene i funk metal, en rocksjanger som virkelig har seilt i medvind de siste årene?

– Jeg tenker sjelden på hva slags betydning vi kan ha hatt for andre band. Fra den dagen vi startet har vi konsentrert oss om å spille den typen musikk vi føler for. Uavhengig om den er «in» eller ei, og uavhengig om den blir kalt «funk metal» eller ei. Det er den samme kraften som driver oss framover i dag som da vi startet, fastslår Flea som i et sjeldent øyeblikk av pratesyke forteller at bandet startet som en ren vennefleip på en fest for drøye ti år siden. Men «fleipen» førte til flere oppfordringer om å fortsette, og det ene tok det andre fram til platedebuten med «Red Hot Chili Peppers» i 1983.

Spøkelser

«Blood Sugar Sex Magik» er innspilt i et gammelt og litt spesielt hus i Los Angeles. Jimi Hendrix skal ha bodd der, Beatles skal ha tatt LSD der, og huset skal være et skikkelig spøkelseshus. Med skikkelige spøkelser…

– Sure, selvfølgelig tror jeg på spøkelser. Vi merket dem under hele vårt lange opphold i huset, sier Flea som er mer usikker på hvorvidt Beatles og Hendrix fortid, samt spøkelsenes daglige nærvær i huset, hadde noe å si for utformingen av de 17 sangene på plata.

– De bare ble til, så hvordan skal jeg vite hva som førte til hva? Derimot vet jeg at det var lurt å flytte inn i huset og rigge opp et studio der. Vi trivdes godt, samtidig som det gir bedre arbeidsro å bo i det samme huset som du spiller inn i, svarer Flea og berømmer Rick Rubin for hans innsats som produsent.

– Han passet godt sammen med oss, og kom med egne forslag om hvordan ting kunne gjøres, uten noen gang å la egoet sitt ta overhånd.

Intens musikk

Mens Red Hot Chili Peppers tidligere nesten utelukkende har konsentrert seg om å spille funky høyoktan-rock, finnes også et par ballader på «Blood Sugar Sex Magik». Uten at Flea mener at gruppa er blitt mykere av den grunn.

– Balladene våre er like intense som alt annet vi spiller, uttaler Flea og har dermed sagt det han har å si om den saken. Følelsen av et likegyldig skuldertrekk brer seg hele veien fra Los Angeles og ut gjennom vår ende av telefonlinjen. Å snakke om bandet med fremmede journalister er kanskje ikke det mest spennende han vet?

– Jeg mener ikke å være uhøflig, men du har nok et poeng der! ler Flea litt usikkert før han tilføyer:

– Vi har aldri lagt noen strategisk plan for dette bandet, og derfor blir det vanskelig å snakke om musikken. Vi er bare fire vanlige amerikanske fyrer som liker å spille musikk. Og som ved siden av å spille aller helst er sammen med familie og venner. Jeg har for øvrig en kone, en datter og to katter som jeg trives godt sammen med. Skal vi si oss tilfreds med det?

Av Leif Gjerstad

(arkivintervju opprinnelig publisert februar 1992 i NTB)