Ti Roskilde-konserter å minnes

Hurra for New Orleans-bandet Hurray For The Riff Raff! De leverte en av årets beste konserter på Roskilde-festivalen. (Foto: Leif Gjerstad)

Hurra for New Orleans-bandet Hurray For The Riff Raff! De leverte en av årets beste konserter på Roskilde-festivalen. (Foto: Leif Gjerstad)

Neil Young og PJ Harvey leverte klassiske godbiter på årets Roskilde-festival. Men bak disse store stjernene er det også noen mindre som fortjener oppmerksomhet. Her er noen artister og konserter som gledet Leffe på festivalen.

Aurora

Den norske 20-åringen pakket Pavilion-teltet med 2000 publikummere og takket for tilliten med et energisk og helstøpt sett som framkalte både tårer og smil.

(Pavilion, onsdag 29. juni)

 

 

At the Drive-In

Amerikanske rårockere som egentlig la opp for noen år siden, men som etter uttallige oppfordringer har fristet seg til et lite comeback. Tøft, rått og med et glimrende gitarøs som leder tankene hen til legendariske MC5.

(Arena, onsdag 29. juni)

 

Elle King

27-årig dame fra New York som i en sang hevder at hun er «chain-smoking and hard-drinking». Stemmen kan passe inn i beskrivelsen, der hun med rå energi og stor eleganse svinger seg fra country og blues til soul og røff rock. Utover radiohiten «Ex’s & Oh’s» ante jeg lite om henne på forhånd, helfrelst fan nå!

(Pavilion, torsdag 30. juni)

 

 

Grimes

Den kanadiske jenta er fortsatt bare 28, men er med fire album for lengst etablert som en av electropopens store stjerner. Men der noen av hennes kolleger henger seg opp enten i electro eller pop, klarer Grimes å krydre uttrykket sitt med litt mer eksperimentelle elementer som innimellom tangerer et avantgardistisk kunstuttrykk.

(Arena, torsdag 30. juni)

 

 

Bomba Estereo

En colombiansk gjeng med kvinnelig vokalist som står med et bein i colombiansk folk og den andre i electropop. Miksen blir medrivende og dansevennlige med latin- og søramerikanske stemninger aldri langt unna.

(Orange, torsdag 30. juni)

 

 

Courtney Barnett

Den australske dama var et av fjorårets store stjerneskudd, og var en åpenbaring også på årets Roskilde-festival. Med gitaren på hofta og med et tøft rocka sound og en arrogant stemme som spytter ut tekster i det ene øyeblikk og smyger dem ut i det neste, minner hun meg om en yngre utgave av Chrissie Hynde/Pretenders. Og det er ment som et stort komplement!

(Avalon, torsdag 30. juni)

 

 

 

Whitney

Chicago-basert duo som ga ut sitt debutalbum for få måneder siden. På scenen er duoen forsterket med ytterligere fire mann, som utforsker country og soul med stor følsomhet – og som både har stemmene og sangene som skal til for å skape noe av det beste vi har hørt på svært lenge.

(Pavilion, fredag 1. juli)

Hurray For The Riff Raff

Bak det litt merkelige bandnavnet skjuler seg Alynda Lee Segarra, ei amerikansk jente som etter en litt trøblete oppvekst har funnet sin plass i New Orleans. Har en liten knekk på stemmen som kan minne om Melanie (husker henne?), men også en måte å angripe tekstene på som kan minne om Lucinda Williams. Folk, country og blues er de viktigste ingrediensene i Hurrays-miksen, og Segarra/Hurray helt opplagt et navn å følge videre!

(Pavilion, fredag 1. juli)

 

 

Sturgill Simpson

Simpson er utropt som den nye countryens redningsmann, og imponerte stort i Roskilde. Men for countrypuritanere kan han nok være litt drøy å svelge, siden settet hans i Roskilde var vel så mye soul og sørstatsrock som rein country, noe blåserrekka hans sikkert har noe av skylda for. Uansett stor stemme, flotte sanger og topp stemning.

(Avalon, lørdag 2. juli)

 New Order

Ok, blir selvsagt helt feil å inkludere New Order blant de «litt mindre artistene», men siden de ble plassert på Arena og siden de var så bra lurer vi dem med her likevel. 18.000 i teltet og omtrent like mange utenfor fikk et lys- og lydrikt bevis på at bandet fortsatt kan piske opp en estatisk dansestemning. Og selvsagt fikk vi både «Blue Monday» og Joy Division-klassikeren «Love Will Tear Us Apart», men ikke deres fotballsang fra 1990, «World In Motion». Lurer på hvorfor? Kan det ha noe med Island å gjøre?

(Arena, lørdag 2. juli)

 

 

Disse konsertene fikk jeg heldigvis med meg, men som alltid er det også noen som glipper og som andre forteller deg at «der skulle du vært!». I år gjelder det blant andre Kvelertak, Highasakite og Tame Impala. Den første røyk fordi jeg satt og skrev, de to siste forsvant fordi Neil Young insisterte på å spille så lenge.

Av Leif Gjerstad

Les også: Roskilde onsdag – Heltent Aurora, tamme Peppers

Les også: Roskilde torsdag – Suveren PJ

Les også: Roskilde fredag – Majestetisk Young

Legg igjen en kommentar