Ukrainske ord fra fronten

Serhij Zjadan har reist rundt om i sitt hjemland Ukraina. Det resulterte i boka «Anarchy in the UKR» (Foto: Pax forlag)

Oslo: Denne uka kommer Serhij Zjadans roman «Anarchy in the UKR» endelig ut i Norge. Men boka kunne ikke blitt skrevet i dag, fastslår den ukrainske stjerneforfatteren.

– I mitt hjemland ble den publisert i 2005. Jeg er en annen person nå enn jeg var den gangen, men enda viktigere er at Ukraina er et helt annet land enn da. Alle hendelsene det siste tiåret har preget og forandret både meg og mitt land for all framtid. Skulle jeg ha skrevet denne boka i dag kunne derfor kanskje strukturen fortsatt vært den samme, men både stilistisk og innholdsmessig ville den blitt helt annerledes, forklarer Zjadan og belyser med et eksempel:

– I boka skriver jeg om den gamle Sovjet-tida med humoristisk ironi. Etter Russlands annektering av Krim og krigføring i de østlige deler av landet mitt, går det ikke an å skrive om det å velte gamle sovjetmonumenter med humor og ironi. I dag ville humoren vært erstattet med bekymring over likheten mellom det gamle Sovjet og det nye Russlands framferd.

Zjadan peker også på at han i dag ikke kan reise til enkelte av de stedene han har besøkt i boka, som en åpenbar grunn til at den måtte blitt veldig annerledes.

Rart tilbakeblikk

Geografisk er Ukraina det nest største landet i Europa, men på Norges litterære kart har det vært en helhvit flekk. For ifølge Pax forlag, som gir ut boka i Norge, er «Anarchy in the UKR» den første skjønnlitterære bok noensinne som er blitt oversatt fra ukrainsk til norsk. Og da får det ikke hjelpe at Serhijs Zjadans bok brukte tolv lange år på ferden opp til Norge.

– Det er litt rart å reise rundt og snakke om ei bok som ligger så pass langt tilbake i tid. Det føles merkelig å gå tilbake og prøve å gjenskape noe som har gått tapt for alltid, innrømmer den 42-årige forfatteren som denne uka har vært på norgesvisitt. Og som av samme grunn har skrevet et tilleggskapittel på nærmere 40 sider til den norske utgaven, for i dagboksform å oppdatere og føre hendelsene i boka mer fram til i dag.

– Det føltes som en nødvendighet, å skape denne broen mellom datid og nåtid, kommenterer Zjadan som selv er oppvokst i byen Starobilsk, omlag 100 km fra krigsfronten.

– Den ligger så pass nær fronten at det er en by med mye uro og mange soldater. Men siden det er hjembyen min og mine foreldre fortsatt bor der, så er jeg der ofte.

Fire deler, pluss tillegg

Det norske bokomslaget til «Anarchy in the UKR»

«Anarchy in the UKR» er delt inn i fire deler, hvor den første er en slags reisereportasje gjennom Ukraina, de to neste essayistiske oppvekstskildringer og den avsluttende fjerdedelen en vandring gjennom vestlig popkulturell innflytelse. Før altså det nyskrevne tillegget knytter tråder mellom fortid og nåtid.

Av mange er boka blitt omtalt som en ukrainsk road trip, noe Serhij Zjadan nikker gjenkjennende til. Men bare delvis.

– Hvis man med road trip tenker på en reise gjennom et landskap, blir det i denne sammenhengen feil. «Anarchy in the UKR» handler om å reise i tid. Personene i boka reiser tilbake i tid, og deres minner og erfaringer er langt viktigere enn landskapet det skjer i, hevder Zjadan som innrømmer at det er mye han selv i denne boka.

– Det er en slags dagbok, og den er helt klart veldig personlig. Men likevel langt fra noen biografi.

Litteratur og musikk

Da Zjadan ga ut boka i Ukraina var han for lengst en etablert forfatter i sitt hjemland. Han debuterte med en diktsamling som 19-åring i 1995 og har siden publisert en rekke titler innen ulike sjangere. Han har også jobbet med teater og ikke minst musikk, hvor han sammen med skapønkbandet Sobaky v Kosmosi har gitt ut tre album.

Interessen for musikk gjenspeiles også i titlene på hans to første romaner, «Depeche Mode» (2004) og nevnte «Anarchy in the UKR” (2005). Den siste for øvrig egentlig ment som en journalistisk reportasjepreget dokumentar om anarkisme i Ukraina.

– Det tok likevel ikke lang tid før jeg oppdaget at jeg var på feil spor. Det føltes ikke som så viktig å skrive om stedene som om mine personlige følelser til disse plassene. Dermed forlot jeg det dokumentariske og lot de personlige følelsene bestemme kursen i stedet, forteller Zjadan.

Trusselen fra informasjonskrigen

Den kursen går gjennom en opprørsk og vilter ungdomstid, med den sovjetiske fortiden som bakteppe. Et bakteppe som i dag altså ville fått en helt annen kulør.

– Krigen i Ukraina foregår på mange fronter. Både på den fysiske slagmarken i den østlige delen av landet, og ikke minst på informasjonsfronten. Det er lett å skremme og manipulere mennesker. Og det er lett å skape fiendebilder. Infokrigen er en ny type krig som vi foreløpig ikke vet hvordan vi skal møte. Men det er uhyre viktig at vi reagerer kontant på dette, sier Zjadan som mener at Ukrainas politiske myndigheter har vist for liten vilje til å gripe tak i problemene landet må hanskes med, mange med røtter i den sovjetiske fortida.

– Men om ikke myndighetene viser initiativ, kan folket gjøre det. For det er ikke umulig å påvirke politikere og få dem til å endre kurs.

Om sin egen rolle som forfatter oppi alt dette, er han litt usikker. Men kanskje kan forfattere bruke det skrevne ord som våpen i kronikker, og kanskje kan de som stand slå vakt om ytringsfriheten.

– Men framfor alt tror jeg kultur kan ha en terapeutisk effekt. Den bærer med seg en identitet og i krigsområdene i mitt hjemland kan kulturen være det som knytter hverdagslivet til noe annet enn krig.

Av Leif Gjerstad

(Intervjuet er skrevet på oppdrag for Bok365.no og ble publisert der tirsdag 21. mars. Gjenpubllisert på LeffesLab seinere samme dag etter avtale med Bok365)

Legg igjen en kommentar