«Umulig å slakte» – Lloyd Cole setter høye krav til seg selv

(intervju opprinnelig publisert mars 1985)

Faksimle av Lloyd Cole-intervju i Adresseavisen 06.03.1985. (Bildet i saken er tatt av Ole John Aandal)

Oslo: – Vi var selv fornøyd med vår debut-LP, og var derfor ikke altfor overrasket over at også kritikerne trykket den til sitt bryst. Problemet med engelsk musikkpresse er imidlertid at band de skriver pent om den ene uka blir slaktet den neste. Vår oppgave blir derfor å sørge for at neste LP blir så god at de umulig kan slakte den, sier Lloyd Cole.

Han lar den siste setningen bli ledsaget av et forsiktig smil, som likevel ikke helt kan skjule at vi bak ordene finner en 23-åring med tro på seg seiv og sin gruppe Commotions. Og hvorfor skulle han ikke ha det? LPen «Rattlesnakes» var en av fjorårets store lyspunkter på vinylfronten. En plate innspilt i lavmælthetens og enkelhetens tegn, men med tilstrekkelig musikalsk og verbal kraft og sjel samt melodiøse temaer til å fange lytterens fulle oppmerksomhet.

Bor i Glasgow

Lloyd Cole er engelsk, men siden noen år bosatt i Glasgow. Der gikk han to år på universitetet før Commotions tok form, dagens besetning har eksistert i drøyt et år.

I kraft av at han er låtskriver og vokalist har nesten all oppmerksomhet blitt rettet mot Cole, noe han selv kan styre sin begeistring for. Hele gruppa satt derfor samlet i hotellets restaurant da vi møtte dem i Oslo søndag. Likevel er det Cole, som med et noe vikende, tilsynelatende sjenert blikk ned i bordet, besvarer de fleste spørsmålene.

– Vi ønsker anerkjennelse for det vi gjør, men ser ikke den absolutte toppen som noe mål. Med 
høyden øker presset, og allerede
 på vårt nivå er vi jo nødt til å 
inngå enkelte forretningsmessige kompromisser. Vel å merke utenom-musikalske. For på det musikalske planet viker vi ikke en 
tomme! Slår Cole fast og nevner
 video som et slikt forretningsmessig kompromiss de har gjort.

– Seiv er jeg ikke særlig begeistret for videoer. De begrenser 
folks mulighet til å skape egne
 bilder til musikken. Men plateselskapet vil ha en video, og de vil ha
 en video som selger. Løsningen 
blir derfor å lage en video som 
samtidig tilfredsstiller både våre
 krav til kvalitet og selskapets krav til salgbarhet.

Amerikansk feel

Lloyd Cole rundt tida da «Rattlesnakes» ble innspilt. (Foto: Chas Clark/www.lloydcole.com)

Lloyd Coles litt ustø, distanserte stemme kan minne litt om Lou Reed, og også musikken har fått mange til å tenke amerikansk.

– Lou Reed er bare en av mange inspirasjonskilder, og innad i gruppa er det vel bare Talking Heads vi alle liker. Den påståtte amerikanske stemningen stammer nok heller fra min store lidenskap ved siden av musikk: Litteratur, og da i særdeleshet amerikanske bøker som jeg har lest, forteller Lloyd som ikke helt skjønner at hans tekster av mange er beskrevet som surrealistisk-intellektuelle.

– Mine temaer er jo stort sett ganske enkle og vanlige, for det meste om kjærlighet og andre forhold mellom mennesker. Det som muligens kan virke forvirrende på enkelte, er måten jeg kombinerer varme og ironi i tekstene. Noen intellektuelt-kyniske tekster a la Lou Reed har jeg i i hvert fall aldri skrevet, sier Cole og innrømmer at han på sikt godt kan tenke seg å prøve seg som forfatter.

– Men om jeg har evner i den retning aner jeg ikke. Og hvis det noen gang skulle komme en bok fra meg, skal det i hvert fall ikke bli noen såkalt rock’n’roll-roman, fortsetter Cole som takket være gruppas store popularitet i Belgia og Frankrike dessuten har fått et filmtilbud derfra. Men han takket nei, filmlerretet frister ikke Cole. Det gjør heller ikke det å reise rundt og spille på steder hvor Lloyd Cole & The Commotions er ukjent.

– Det er ingen vits i å bruke for mye energi på ting man ikke føler for. Vi konsentrerer oss heller om å spille der hvor det allerede er interesse for oss, det er mye morsommere.

Uinspirert

Og Cole kan glede seg over stor interesse for gruppa i Norge. Søndagens konsert på Club7 var utsolgt. Synd derfor at konserten ble et aldri så lite antiklimaks, hvor dårlig lyd må ta en del av skylda. Men bare en del, for til tross for et velvillig og entusiastisk publikum virket gruppa uinspirert. «Perfect Skin», «Forest Fire», «2CV» og andre perler fra «Rattlesnakes»-LPen lød både spinklere og tammere enn på plata.

Og siden Lloyd Cole & The Commotions ikke bryr seg om visuelle effekter, er det nødvendig ikke bare med musikalsk ærlighet, men også med inspirasjon for at publikumskontakten skal fungere slik at det kan bli en stor konsert. Det lyktes ikke denne kvelden.

(intervju opprinnelig publisert i flere aviser i mars 1985. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen)

Les flere arkivintervjuer her!

Legg igjen en kommentar