Vegas sensuelle viser

(intervju opprinnelig publisert 1996)

Tolv låter om «Nine objets of desire» på Suzanne Vegas nye plate. (Platecover)

Tolv låter om «Nine objets of desire» på Suzanne Vegas nye plate. (Platecover)

Oslo: – Ingen går gjennom en fødsel uforandret. Min datter Ruby har forandret meg både som person og artist, og dette preger nok mitt nye album «Nine Objects Of Desire», sier Suzanne Vega.

Fire år etter «99.9F» og to år etter datteren Rubys fødsel er Suzanne Vega tilbake med sitt nye og femte album. Og på «Nine Objects of Desire» tar hun lytteren med på en ferd gjennom ni forskjellige emosjonelle tilstander, variert presentert i 12 sanger.

– Kjærlighet, fare, døden, glamour, frykt, drømmer og lengsler er blant de temaene jeg synger om. Noen er blitt inspirert av Ruby, noen av min mann Mitchell Froom, noen av mer eller mindre nære venner, mens andre igjen er mer generelle filosofiske betraktninger. At antall «objects of desire» ikke stemmer med antall låter på plata, skyldes at det tematiske innslaget i sangene ikke slo meg før etter at plata var innspilt. Slik er det alltid, du oppdager først mønstret etterpå, forteller Suzanne Vega.

Mindre intellektuell

Selv om hun også tidligere har spilt på følelsesladde strenger, slik som i Vegas store hit «Luka» (om barnemishandling) i 1987, hevder den 38-årige kvinnen at tekstene på den nye plata er mindre intellektuelle enn tidligere.

– Da jeg startet var jeg veldig opptatt av å ikke bli plassert i den typiske kvinnebåsen «følelsesladet singer-songwriter». Jeg styrte derfor bevisst unna dette feltet, og prøvde i stedet å nærme meg stoffet på en litt mer intellektuell måte. Men som mor har jeg erfart at mine intellektuelle følelser ikke lenger er like viktige. Jeg er blitt mer åpen for følelsesmessig spontanitet, og dette har preget arbeidet med disse nye sangene.

Stor spennvidde

Dette til tross, så er «Nine Objects of Desire» definitivt ikke noen typisk lavmælt føleriplate. Musikalsk fortsetter Suzanne sin nysgjerrige oppdagelsesferd, med et rytmisk og melodisk spenn som strekker seg fra akustisk-basert folkrock via jazzete innslag til skurrende og småskeiv rock.

– «Nine Objects of Desire» begynner nokså aggresivt, men får et litt mykere og mer avslappet uttrykk etterhvert, kommenterer Suzanne som i studio har hatt med seg musikere som Pete Thomas og Bruce Thomas (begge fra The Attractions), Steve Donnelly og Jerry Marrotta. Og ikke minst ektemannen Mitchell Froom, i dobbeltrollen som keyboardist og produsent.

Suzanne Vega nøler ikke med å gi store deler av æren for det ferdige resultatet til Froom.

– Du har to typer produsenter: den som jobber passivt på artistens premisser og den som aktivt engasjerer seg hele veien. Mitch er av den siste typen. Han er overalt til alle tider, med egne innspill og synspunkter. Bare tekstene holder han seg helt unna. De har han definert som mitt område.

Søt musikk

Mitchell Froom produserte også «99.9F», og Suzanne forteller at det var det samarbeidet som førte dem sammen også i det private.

– Vi kjente ikke hverandre før «99.9F», og mens vi jobbet i studio den gang var det heller ikke noe romanse med i bildet. Det var først etter at vi var ferdige med «99.9F» som vi oppdaget at det var mer som knyttet oss sammen enn den profesjonelle respekten for hverandre.

– Det var kanskje ikke like lett å skille jobb og privatliv denne gangen?

– Joda, det gikk faktisk ganske greit. I studio blir du så oppslukt av det du skal gjøre der, at tankene om hjem og barn legges igjen utenfor studiodøra, svarer Suzanne.

Hun innrømmer likevel at det kan være vanskelig å ha den samme balansen i hjemmet.

– Jeg kan ikke fordra å jobbe eller å snakke om jobben hjemme. Mitch derimot, jobber nesten hele tida, fysisk eller mentalt. Han reiser mye, og når han er hjemme ringer telefonen, mens stua fylles med musikk og musikere som Mitch skal eller muligens skal jobbe med. Ofte er det jo hyggelig med besøk, men noen ganger blir det vanskelig å finne balansen mellom jobb og familieliv.

Lykkeligere kvinne

Om det kan være vanskelig å finne balansen noen ganger, er Suzanne Vega likevel snar med å påpeke at hun som person har det bedre nå enn den gang hun var fersk plateartist.

– Jeg er nok ikke så intens og mørk som tidligere. Det tar tid å finne sitt ståsted i livet, men jeg opplever meg selv som en mye mer tilfreds kvinne enn da jeg platedebuterte i 1985. Etter at Ruby ble født har jeg til og med lagt på meg litt og fått mer naturlige kvinnelige runde former, slik at ingen lenger kan påstå at jeg er «guttejente», ler Suzanne åpenbart fornøyd. Og det til tross for at hun innrømmer at tilværelsen som låtskriver ikke akkurat er blitt lettere i hennes «nye» liv.

– Det er ikke alltid lett å tenke dine egne tanker når du hele tida hører stemmen fra en liten baby som krever oppmerksomhet. Men akkurat det er jeg neppe den første i verden som har fått erfare, avrunder Suzanne Vega som nå planlegger sin kommende turne – med ektemann Mitch i bandet og datteren Ruby på slep.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i NTB september 1996)

Les også : Suzanne Vega: Mykt fra storbyen (arkivintervju fra 1986)

Les også: Suzanne har funnet seg selv (arkivintervju fra 1997)

 

Legg igjen en kommentar